Fil, fil og mer fil

Her i Sverige finnes det mye rart, som jeg ofte påpeker for Leelene (hun mener selvsagt at det er i Norge det er mye rart). Blant annet finnes det en masse melkeprodukter som heter noe med "fil". Her skal jeg forklare hva som finnes og hva det er for noe, fordi det finnes nemlig endel misforståelser.

Fil eller filmjölk
Dette er en tjukk, syrnet melk som likner litt på norsk kulturmelk, men er ikke så syrlig. Filmjölk er omtrent like søt i smaken som vanlig melk. Brukes til å drikke, på frokostblandinger eller som væske i brød og bakst.

Filbunke
Dette er også syrnet melk, som har en litt puddingaktig konsistens. Brukes til frokost eller mellommåltid sammen med frukt eller syltetøy, omtrent som yogurt. 

Långfil
Dette er en ekstra tjukk og ekstra syrlig kulturmelk. Den er så tjukk og seig at man nesten ikke får den ut av kartongen. Mer morsom enn god.

Gräddfil
Dette er det nermeste svenskene kommer rømme, men mange nordmenn tror at gräddfil er det samme som rømme, men det er det ikke! Gräddfil kan nemlig ikke kokes slik rømme kan, og kan derfor ikke brukes til rømmegrøt. Gräddfil kan sammenliknes med rømme når det brukes kaldt. Til varme retter og rømmegrøt må man faktisk bruke creme fraiche. Svenskene har faktisk ikke noe produkt som er eksakt som norsk rømme! Gräddfil må heller ikke forveksles med grädde, som helt enkelt er fløte.

Et helt nytt produkt på det svenske markedet er smetana, som likner mer på rømme enn noe annet svenskene har. Fettprosenten er omtrent den samme som i seterrømme og den kan kokes opp. Smetana er egentlig finsk-russisk. Det er altså smetana dere skal kjøpe i Sverige om dere skal lage rømmegrøt (eller creme fraiche, som har nesten alle rømmens egenskaper, bortsett fra at fettet ikke skilles ut ved koking), ikke gräddfil.

Kjære morfar

For fem dager siden gikk morfar bort. Min snille morfar og Leelenes "svigermorfar". Det føles rart nå som en kjær person som alltid har vært der er borte. Heldigvis gikk det fort og naturlig, og heldigvis fikk jeg mye tid sammen med morfar gjennom hele mitt liv. 84 år er ingen dårlig alder. Egentlig føler jeg at han ikke er borte, men bare er på en lang tur. Det er så mye som "sitter i veggene" at jeg ikke tror morfar blir helt borte for noen av oss. Foruten alle fine minner så vil bilder, ting, rutiner, ja hele hus komme til å minne oss om morfar og holde ham i live.

Når jeg tenker etter, så burde morfar på mange måter være et forbilde, og burde være det ikke bare for meg men for mange andre også. Morfar.....

• ...var hjelpsom, generøs og snill
• ...jobbet hardt og mye i slitsomme yrker
• ...var gift i 61 år med samme kone (verdens beste mormor!)
• ...hadde gode interesser (nyheter og jakt, for eksempel)
• ...var familiekjær
• ...lærte meg å like (og lage til) bastu

Ingenting blir det samme men jeg er veldig glad for at jeg fikk ha min morfar som morfar såpass lenge. Nå skal jeg undersøke om jeg kan få brukt bastulimene som han lagde i sommer men som vi ikke rakk å bruke.......
   

Meny uke 25

Jeg skriver visstnok endel om mat her på bloggen. Det kommer delvis av at det ikke er så mye spesielt som skjer (Sundsvall er en rolig by og vi er et rolig par) men også at vi bruker ca 16% av vår våkne tid på mat. Jeg har regnet ut at det å planlegge mat, kjøpe inn mat, lage mat, spise mat og vaske opp (eller plukke ut av oppvaskmaskinen) tar over 18 av ukas ca 112 våkne timer. Det tilsvarer ca 16% av våken tid. Hvis man i tillegg regner med alle de timene man må jobbe for å tjene inn penger til mat, blir det bortimot dobbelt så mye. Baking av kaker, muffins og desserter er ikke inkludert, ei heller rene kaffepauser. Hvis man så ser på antall innlegg i denne bloggen som handler om mat, så er det ca 18%, altså litt mer enn 16%, så temaet mat er med andre ord ganske riktig representert!

Sånn så menyen ut i uka som gikk:

Mandag: Varme ostesmørbrød
Tirsdag: Kjøttbullar og spagetti
Onsdag: Pytt i panne
Torsdag: Kjøttbullar og ris
Fredag: Sild og poteter (tradisjonell midtsommermat)
Lørdag: Lasagne
Søndag: Blodklubb

 Blodklubb

Lørdager og søndager har vi svensk fika på ettermiddagen. Denne lørdagen ble det (kjøpt) kringle med vanilje- og pistasjkrem, mens det på søndag ble hjemmelagde kanelboller.

Når det gjelder blodklubb så er dette første gangen jeg / vi lagde dette selv. Det har jo alltid vært mormor som har laget blodklubb. Jeg vet ikke hvor det kom fra, men en dag fikk jeg plutselig lyst på blodklubb. Oppskriften var ikke helt den samme som mormor sin (vår oppskrift hadde rugmel isteden for hvetemel, og raspede poteter). Ellers serverte vi med sirup, sukker og tyttebær. Det ble ikke ikke helt det samme som mormor sin klubb, men vi skal prøve en gang til neste år! Etter blodklubben så vi selvsagt en Dracula-film, nemlig den opprinnelige filmen fra 1931 med Bela Lugosi.

Lasagnen må også kommenteres; man får kjøpt både ferdig lasagne og halvfabrikat, men her i huset foretrekker vi hjemmelaget mat så vi lager det meste selv. Lasagneplatene og kjøttdeigen må selvsagt kjøpes (vi orker ikke lage vår egen pasta, selv om det er mulig), men ellers lager vi vår egen tomatsaus av tomater, løk, hvitløk, sopp og krydder. Det er sausen som er viktigst, og i italiensk mat skal det være ekte tomater, ikke kjemisk Torosaus som smaker kjemisk tomatsuppe! Dessuten er det faktisk både enklere og billigere med moste tomater enn med posesaus. Tre fluer i én smekk!

Travel helg

Nå er sommerens første "travle" helg over. Ikke at det har vært så veldig slitsomt, men det har liksom vært en lang helg likevel. Lørdagen stod selvsagt i kjærlighetens tegn med stort prinsessebryllup i Stockholm. Leelene fulgte med på alt som ble sendt på TV, fra formiddagen til etter midnatt. Jeg gikk litt mer til og fra. Riktignok var det et fint bryllup, men det har blitt veldig mye om dette på TV i det siste så jeg orket ikke hele maratonsendingen. Leelene var veldig fornøyd og kompenserte nok for de 50% av befolkningen som sier de ikke er interessert i bryllupet (som sikkert er de samme 50% som heller vil se hundrevis av timer med fotball på TV i steden).

På søndag hadde vi tenkt oss en tur til årets Vikingfestival, men da vi oppdaget at de stengte portene kl 1500 i steden for 1800 som på lørdag, så ble det for sent for oss. Dessuten var været ustabilt, men det kom egentlig ikke noe regn. På kvelden gikk vi i steden til en restaurant som heter Canton som serverer asiatisk mat. Tror det var thailandsk og kinesisk mat. Anledningen var selvsagt Leelenes bursdag, og vi bestilte begge to buffétmeny, som betyr at man forsyner seg med det man vil ha, og dette tillages av en kokk mens man venter. Det tar et par minutter. Man kunne velge mellom 8-10 ulike kjøttyper og sjødyr, like mange typer grønnsaker og 12 typer sauser. Og man kan også forsyne seg så mange ganger man vil. Vi klarte å dytte nedpå tre hovedretter + forrett (suppe) og dessert.

Etterpå tok vi en liten spasertur i sentrum, og dro så hjem for å spise resten av bløtkaka, som var bakt på lørdagen i anledning bryllupet. Denne kaka var mindre eksperimentell enn vanlig og inneholdt nesten bare frukt; hjemmelaget banankrem, hjemmelaget eplemos og jordbær. Og litt nougatkrem, selvsagt. Kaka fikk navnet "Sommerkake" fordi Leelene syntes den smakte så sommerlig.

En travel, men ikke dårlig helg!