Påskedagbok - påskeaften

For mange er påskeaften den store påskedagen, men masse egg, lammelår, godteri og skitur i skogen eller på fjellet. Selv om de fleste faktisk er hjemme. Fra kirkens side foregår det ingen ting - påskeaften er ikke den viktigste dagen i påsken, det er det påskedagen som er.

Det sies forresten at mens julen er fråtseriets høytid når det gjelder mat, er påsken delikatessenes høytid. For å kompensere at påsken feires hjemme, startet dagen med et fullt dekket påskefrokostbord, med egg, god ost, flere typer sild, appelsinjuice, te, kaffe, rugbrød og et slags tynt knekkebrød. Deretter hjemmelagde sitronmuffins til ettermiddagskaffen / teen, og selvsagt mer lammelår til middag. Alt dette omkranset av store påskeegg fyllt med godteri. Leelene måtte lete litt etter sitt egg, men snuste det opp rimelig fort. Innimellom har Leelene også brodert på den nye lampa si, lest påskekrim og bakt nytt brød.

Vi har også sett påskekomedien "Fjolls til fjells" som NRK sender hver påskeaften, og Leelene likte den så godt at hun ga den terningkast fem. Kan det ha noe med at en fugleekspert har en av hovedrollene?

Påskedagbok - langfredag

Enda en stille og rolig dag. Mer krim på TV, og forberedelser til selve påsken.  Leste litt om påsken på internett, fordi jeg synes det er morsomt å vite hvor navn og ord kommer fra. Ordet påske er en tilpassning av navnet på den jødiske høytiden pesach, som feires for å minnes at Moses førte israelittene ut av fangenskapet i Egypt. Pesach, og dermed påske, betyr "å gå forbi".

På engelsk heter det Easter, som kommer fra de gammelengelske Eostre, som igjen kommer fra det oldgermanske (gammeltysk) Ostara, som var navnet på en lysgudinne (se bildet) i Tyskland før vikingtiden. Man tror at lyset, solen og våren ble tilbedt med en festival i april måned, og at kristendommen (igjen) har tilpasset seg, for ikke og si rappet, høytiden. Alltid enklere å lure seg på plass der det finnes en høytid allerede, enn å avskaffe en gammel og innføre en ny!

I dag ble det lammelår til middag. Jeg vet at man egentlig skal ha lammelår på påskeaften, men siden vi er bare to som spiser det, og låret er ganske stort, må vi spre det ut over 2 - 3 dager. Men vi varierer tilbehøret, siden Leelene er litt lei av ertestuing.

   

Påskedagbok - skjærtorsdag

Skjærtorsdag. Den første ordentlige påskedagen. Navnet kommer fra det norrøne ordet "skira" som betyr å vanske eller rense. Navnet refererer til at Jesus vasket disiplenes føtter denne dagen.

Vi fikk i dag besøk av en søt liten påskekjerring. Ei jente på 8 - 9 år med sminke og skaut. I Sverige har det siden tidlig på 1800-tallet vært tradisjon med påskekjerringer på skjærtorsdag. Ifølge folketroen var påskekjerringer hekser som fløy på koster til møte med djevelen på Bloksberg natta før skjærtorsdag. I Sverige har det derfor vært vanlig at gutter og jenter "går påskekjerring" på skjærtorsdag. Da kler barna seg ut som påskekjerringer med skjørt, forkle og skaut, og går fra dør til dør og tigger godteri. Vi måtte selvsagt gi litt godis, ellers kunne jo "heksa" kaste trolldom på oss! Vi tok et bilde av påskekjærringa, men det ble så dårlig at jeg får bruke dette i stedet:

Skjærtorsdag er fridag i Norge, men ikke i Sverige. For mange nordmenn er det derfor tradisjon å handle i svenske butikker, noe jeg også gjorde i dag. Men jeg handler jo i svenske butikker hver uke!

Pølse og lompe til middag! Desverre ikke grillet på bål i skogen, men stekt på kjøkkenet.
  

Påskedagbok - 4. april

Onsdag før påske, en litt anonym dag på vei til selve påsken. Dagen har ingen offisiell status i påsken, og må ikke forveksles med askeonsdag, som kommer ca 6 uker før påsken.

Egentlig har det ikke skjedd så mye i dag. Jeg har sett mer krim på TV og Leelene er fortsatt forkjøla, så hun leser bøker på soverommet, eller "sover seg frisk". Pratet med påsketuristene på Rotberget, de hadde vært i Torsby (som vanlig) og krangla om hvordan man skal bruke hyttedoen. Høres ut som en vanlig påske der, altså :-)

Siden denne onsdagen er så kjedelig, kan jeg jo fortelle litt om påsketradisjonen om påskeharen. Påskeharen er en harefigur som brukes som symbol og dekorasjon i den folkelige påskefeiringa i flere vestlige land, særlig i forbindelse med leker med påskeegg. Men haren har ikke noe med den religiøse feiringen å gjøre.

I blant annet Tyskland, Storbritannia og USA er det tradisjon for at barna på påskedagen (søndag etter påskeaften) leter etter påskeegg som påskeharen skal ha gjemt i hus eller hage. Slike påskeegg blir lagt ut av de voksne og var tidligere hønseegg dekorert med maling, men er nå oftest sjokoladeegg eller pappegg fylt med godteri. Men hvor kommer tradisjonen fra?

De moderne fortellingene om påskeharen som eggutlegger skal komme fra gammel tysk folketro, og den protestantiske fasten. Det var nemlig sånn at gjennom den lange fasteperioden før påske så bygget det seg opp store lagre av egg, og foreldrene måtte finne på en forklaring til barna hvor alle eggene kom fra. Dermed kom de på at de kunne forklare det med påskeharen. Påskeharen nevnes skriftlig første gang omkring 1680, og beskrives i 1682 av sykdomsprofessoren Georg Franck i den tyske staten Hessen. Han skildrer påskeeggtradisjonen og drøfter de negative helsemessige konsekvensene av den overdrevne eggspisingen.

Men hvorfor akuratt en hare? Man tror det kommer av et dårlig tegnet lam, som ble tolket som en kanin. Den mer populære amerikanske Easter Bunny, som betyr påskekanin, ble innført på 1800-tallet av tyske emigranter til USA, og det er den tradisjonen vi har tatt inn litt til Norge.