Mat som ikke finnes i Sverige

Etter noen år som bosatt i Sverige vil man jo savne noen ting, for eksempel norsk mat. Svensk og norsk mat er jo ganske lik, men forskjellen ligger i detaljene. For eksempel at svenskene ikke spiser brødmat på samme måte som oss - brød er ofte tilbehør til annen mat, eller som en liten del av et måltid der grøt eller musli utgjør de andre delene. Eller så blir brød sett på bare som mellommåltid.

Eksempler på mat som ikke finnes i Sverige:

• Lompe/lefse
  Sverige har ikke noe som kan sidestilles med lomper eller lefser. Når man spiser pølser, er det bare pølsebrød man kan velge. Det vil si, man velger ikke pølsebrød, det blir brød automatisk. Det nermeste svenskene kommer lomper og lefser er "tunnbrød" som enten er som et tynt knekkebrød (hardt tunnbrød) eller som en veldig tjukk lefse (mykt tunnbrød), og da brukes det i steden for brødskiver.
  
  
• Nugatti og sjokoladepålegg
  I en norsk matbutikk finner man 7-8 forskjellige typer sjokoladepålegg; Nugatti, Hapå, Sjokade og varianter av disse, pluss utenlandske merker soms MilkyWay og Nutella. I Sverige anser man ikke at sjokolade kan brukes på brødskiver, og f.eks. Leelene hadde aldri spist sjokolade på brød før hun kom i kontakt med norske matvaner. I en svensk matbutikk finner man kanskje bare Nutella og en lavprisvariant, altså to typer tilsammen, men da er meningen at det skal brukes som kakefyll.
• Fårekjøtt
  Siden svenskene ikke har middagsretten fårikål, har de heller ikke fårekjøtt stykket opp i passende biter. Generelt sett brukes fårekjøtt veldig lite i Sverige. "Det smaker ullgenser" sier svenskene om fårekjøtt. Skal man lage fårikål i Sverige, må man lete litt etter fårekoteletter, noe som ikke alltid finnes, og skjære opp i passende biter.
• Rømme
  Svenskene har ikke et melkeprodukt som er identisk med rømme. Mange nordmenn tror at gräddfil er det samme som rømme, men det er det ikke! Gräddfil kan nemlig ikke kokes slik rømme kan, og kan derfor ikke brukes til rømmegrøt. Gräddfil kan sammenliknes med rømme når det brukes kaldt. Til varme retter og rømmegrøt må man faktisk bruke creme fraiche.
• Gelé/gelépulver
  Denne vanlige norske desserten finnes ikke i Sverige, hverken som ferdig produkt eller som pulver, hvertfall ikke i vanlige butikker, noe som er veldig overraskende ettersom den er vanlig i mange andre land. Skal man lage kaker eller desserter med gelé må man bruke vanlig nøytrale gelatinplater eller gelatinpulver, og tilsette smaker selv.
• Medisterdeig
  Denne formen for malt kjøtt har jeg aldri sett i Sverige, og dermed blir det vanskelig å lage hjemmelagede kjøttkaker og pølser.
• Fiskekaker og fiskepudding
  Svenskene har fiskeboller, men hvis du vil ha fiskekaker, er det eneste som går å få kjøpt importert fra Norge. Svenskene har altså ikke sin egen form for fiskekaker, ei heller fiskepudding.
• Kransekake
  Dette er en norsk-dansk oppfinnelse, og svenskene har ikke noe som likner på kransekake. Kjeks og bakverk med mandel i er ikke ukjent, men hverken ringer, pinner, "byggverk" eller kuler som kan kalles kranse-etellerannet finnes å få kjøpt. Svenskene bruker mandelmasse (en slags marsipandeig) i andre kaker, f.eks. fastelavensboller som de kaller semler.

Meny uke 37

Det har stort sett vært jobbing i hele sommer og ikke så mye tid til blogging, så det kan jo være på sin plass med en kikk på middagsmenyen de siste dagene.

Mandag: Rester av kompe (stekt)
Tirsdag: Kaldrøkt sik med poteter
Onsdag: Fiskepinner og stekte potetbåter
Torsdag: Falukorv med spagetti
Fredag: Potetmosgrateng med pølsebiter
Lørdag: Lasagne
Søndag: Grillet kylling med pommes frites

I går bakte jeg dessuten sjokoladewhoopies med fyll som vil skal spise til "fika" i dag. Whoopies er en slags myk kjeks/kake, på størrelse med et barns håndflate, som man deler på tvers og fyller med en krem, gjerne sjokoladekrem eller mykost eller noe med frukt. I mitt tilfelle ble det en krem laget av ferskost naturell, hvit sjokolade og appelsinskall. Nam!

Whoopies kan se slik ut. Mine ble ikke så perfekt runde, fordi jeg ikke har sprøytepose til deigen. Men det er jo sjarmen med hjemmelagde kaker at de ser litt hjemmelagde ut!

Utsikt fra MS Medvind

Her om dagen reiste vi med MS Medvind, en restaurantbåt, ettersom det var en av Leelenes bursdagspresanger å seile en tur med denne båten. Ombord får man servert en deilig buffé med hovedsaklig sjømat (fire ulike silder, tre ulike lakser, reker, ferske poteter, men også kylling og grillet skinke) og på kjøpet får man en rundtur i Sundsvalls skjærgård på et par timer.

På grunn av været ble det denne gang valgt en litt kjedelig rute, på innsiden av Alnøn der man ikke ser så mye annet enn industri og bolighus, men vi fikk da sett litt av den store brobyggingen fra en litt anderledes vinkel.

Kraner som slår pæler ned i vannet.

Markeringer av hvor broen skal gå.

Svenske på vannet.

 

Utsikt bakover.

Utsikt fra båten opp til Sødra Berget.

Disse nybygde trehusene ble kåret til Sundsvalls styggeste hus.

Sommerhus, også kjent som "stugor".

Utsikt framover.

MS Medvind.

Ansatt, ikke insatt

Nå har jeg gjort ferdig min tredje uke som "kriminalvårdare" (fengselsvakt) på Saltvik, Sveriges nyeste fengsel, som ligger i Härnösand, 6 mil nord for Sundsvall. Der finnes avdelinger for varetekt (häkte), soning (anstalt) og sikkerhetsavdeling for kriminelle med høy risiko. Fengselet er en av Sveriges største, med ca 140 celler og ca 250 ansatte, og er én av tre fengsler med høyeste sikkerhetsnivå, nivå ett.

På disse tre ukene har jeg jobbet på häktet, der man sitter mens politiet etterforsker lovbrudd og rettsakene pågår, altså fram til man blir dømt. I en domstol kan man selvsagt slippes fri også, men blir man dømt til soning havner man på anstalt, men ikke nødvendigvis i Saltvik, men hvor som helst i landet avhengig av hvor det finnes ledig plass og hvor man selv vil sitte. Med andre ord kan flere av de som sitter i häktet være uskyldige, selv om de fleste nok ikke er det. Jeg jobber daglig med påståtte mordere, voldteksmenn, konemisshandlere, svindlere, biltyver og ranere. De fleste oppfører seg nogenlunde pent, og de som ikke gjør det, er mer sure og irriterte enn farlige. Flere av dem er til og med ganske hyggelige.

Arbeidsoppgavene på häktet går ut på hovedsaklig tre ting:

• Sikkerhet
  For eksempel, utføre ulike kontroller eller sørge for at folk som ikke får lov til å treffe hverandre, ikke får mulighet til det. Dette er bestemt av en dommer, og vi må da følge bestemte rutiner. Sikkerhetsrutinene er ekstremt mange, sikkert flere hundre hver eneste dag.
• Service
  Dette er alt fra å servere mat tre ganger om dagen eller finne fram sengetøy til nye gjester, til å ta imot kioskbestillinger. Det er også en service å tilby arbeid, som er frivillig på häktet men obligatorisk på anstalt. Man tjener i underkant av 300 kr i uka om man jobber.
• Rettigheter
  Klientene har rett til for eksempel å være ute i friluft hver dag, få møte lege eller sykesøster (som finnes i fengselet), ringe til advokat eller trygdekontor, etc. Alt dette skal organiseres på en sikker måte, og det tar tid.

De fleste dagene er det mye som skal ordnes. Noe av det er rent mas, annet er praktisk hjelp og noe er mer av sosial art. Som kriminalvårdare blir man en mellomting mellom vakt og sekretær. Litt andre arbeidsoppgaver kan det bli i juli, da skal jeg være "frilanser" på ulike avdelinger, ikke bare i varetekten. På anstalten finnes det flere avdelinger som behøver ekstra personell på sommeren. Men i august er det tilbake til varetekten igjen.

 Trykk på bildet for större versjon.