Kjære mormor

I natt fikk jeg beskjed om at mormor hadde sovnet inn på sykehjemmet. Etter noen ukers slit orket ikke kroppen mer. Sånn er det bare. Nå er vi alle veldig triste. Ekstra trist er det faktisk at det skjedde på bursdagen min.

Ethel Marie Henriksen, født Rotberg. Det er bare 94 kvinner som heter Ethel i Norge, og navnet betyr nobel og lys. Navnet var mest populært i Norge i 1921, så det passer med mormor. Betydningen også, forresten. 

Man kan si mye om mormor. Leelene sa det vel enklest og best for noen år siden; "Glenns mormor er akuratt sånn som en mormor skal være, og en sånn mormor jeg skulle ønske jeg hadde". Alltid tid til oss barnebarna, og en man kunne besøke for å slappe av litt. Det var aldri noe stress med mormor, eller hos mormor. Kanskje fordi hun stort sett holdt på med typiske mormorting; lagde store gryter med deilig mat, strikka ullsokker, gravde i hagen, drakk kaffe, eller dro på hytta. Sånn husker jeg det. Alt var koselig hele tiden, både aktiviteter og følelsen. Er det ikke sånn vi alle egentlig vil være, avslappet og mormoraktige?

Fra mormor har vi også fått gleden av å være på Rotberget, og knytte an til våre finnskogske røtter. Det er litt spesielt å ha slekta si på Finnskogen, ikke så mange har det. Ikke alle vet hvor det ligger heller. Finnskogen er tynt befolket, men historien er desto rikere. Jo oftere jeg besøker Rotberget i påsken eller på sommeren, jo mer får jeg lyst til å bo i området. Jeg vil flytte til Torsby, men Leelene vil helst til Kongsvinger. Motti kan vi spise uansett hvor vi bor, for det har Leelene lært å lage av sin svigermormor. "Jeg skal bli like flink som deg til å lage motti" sa Leelene til mormor for bare en uke siden. "Nei, man kan ikke bli like flink som en som har laget motti i 80 år, men kanskje nesten like flink?" sa jeg da. Da vi spiste motti på Mattila i sommer, bestemte vi oss for å innføre Mottidagen 12. desember, til ære for mormor. Leelene fikk også mye hjelp med strikking, og lærte å lage krumkaker. Og jeg? Kompe og lapskaus er vel det jeg kommer på i farta. Alle har vi lært noe av mormor, og ikke bare gode matretter.

Det er trist når snille og koselige mormorer går bort. Men det er veldig hyggelig å minnes alle de fine stundene i Seljeveien og på Rotberget. Flere stunder blir det nok, og da skal mormor fortsatt være med, selv om det blir på en annen måte.

Meny uke 18

Etter en lang vinter med mange slitsomme døgnvakter er det på tide å skrive litt her igjen. Starter forsiktig med en middagsrapport for uka vi er inne i nå.

Mandag: Ovnsbakt hel kylling med potetbåter
Tirsdag: Grillpremiere med bratwurst og hjemmelaget potetsalat
Onsdag: Risgryte *
Torsdag: Røkt ørret med hjemmelaget potetsalat
Fredag: Svinefilét med kokte poteter, ertestuing og brun saus
Lørdag: Svinefilét rester
Søndag: Stekt hvit fisk *

Dager merket med * er Glenn på jobben og spiser der, mens Leelene spiser hjemme alene.

Tirdag grillet vi fordi det var Valborgdagen i Sverige, det er en slags tidlig St. Hans hvor man fyrer opp et stort bål på en offentlig plass, synger vårsanger og griller. Dagen er til minne om Valborg, en nonne som ble helgen i år 870 og som senere ble forbundet med kampen mot hekser. Å tenne bål i middelalderen på denne dagen, den siste dagen i april, skulle beskytte mot hekser. Valborgdagen er en rød dag i Sverige, og det er faktisk lov med både kinaputter og fyrverkeri den dagen. Det var fortsatt litt kaldt, så vi grillet på balkongen men spiste maten inne.
  

Mat som ikke finnes i Sverige

Etter noen år som bosatt i Sverige vil man jo savne noen ting, for eksempel norsk mat. Svensk og norsk mat er jo ganske lik, men forskjellen ligger i detaljene. For eksempel at svenskene ikke spiser brødmat på samme måte som oss - brød er ofte tilbehør til annen mat, eller som en liten del av et måltid der grøt eller musli utgjør de andre delene. Eller så blir brød sett på bare som mellommåltid.

Eksempler på mat som ikke finnes i Sverige:

• Lompe/lefse
  Sverige har ikke noe som kan sidestilles med lomper eller lefser. Når man spiser pølser, er det bare pølsebrød man kan velge. Det vil si, man velger ikke pølsebrød, det blir brød automatisk. Det nermeste svenskene kommer lomper og lefser er "tunnbrød" som enten er som et tynt knekkebrød (hardt tunnbrød) eller som en veldig tjukk lefse (mykt tunnbrød), og da brukes det i steden for brødskiver.
  
  
• Nugatti og sjokoladepålegg
  I en norsk matbutikk finner man 7-8 forskjellige typer sjokoladepålegg; Nugatti, Hapå, Sjokade og varianter av disse, pluss utenlandske merker soms MilkyWay og Nutella. I Sverige anser man ikke at sjokolade kan brukes på brødskiver, og f.eks. Leelene hadde aldri spist sjokolade på brød før hun kom i kontakt med norske matvaner. I en svensk matbutikk finner man kanskje bare Nutella og en lavprisvariant, altså to typer tilsammen, men da er meningen at det skal brukes som kakefyll.
• Fårekjøtt
  Siden svenskene ikke har middagsretten fårikål, har de heller ikke fårekjøtt stykket opp i passende biter. Generelt sett brukes fårekjøtt veldig lite i Sverige. "Det smaker ullgenser" sier svenskene om fårekjøtt. Skal man lage fårikål i Sverige, må man lete litt etter fårekoteletter, noe som ikke alltid finnes, og skjære opp i passende biter.
• Rømme
  Svenskene har ikke et melkeprodukt som er identisk med rømme. Mange nordmenn tror at gräddfil er det samme som rømme, men det er det ikke! Gräddfil kan nemlig ikke kokes slik rømme kan, og kan derfor ikke brukes til rømmegrøt. Gräddfil kan sammenliknes med rømme når det brukes kaldt. Til varme retter og rømmegrøt må man faktisk bruke creme fraiche.
• Gelé/gelépulver
  Denne vanlige norske desserten finnes ikke i Sverige, hverken som ferdig produkt eller som pulver, hvertfall ikke i vanlige butikker, noe som er veldig overraskende ettersom den er vanlig i mange andre land. Skal man lage kaker eller desserter med gelé må man bruke vanlig nøytrale gelatinplater eller gelatinpulver, og tilsette smaker selv.
• Medisterdeig
  Denne formen for malt kjøtt har jeg aldri sett i Sverige, og dermed blir det vanskelig å lage hjemmelagede kjøttkaker og pølser.
• Fiskekaker og fiskepudding
  Svenskene har fiskeboller, men hvis du vil ha fiskekaker, er det eneste som går å få kjøpt importert fra Norge. Svenskene har altså ikke sin egen form for fiskekaker, ei heller fiskepudding.
• Kransekake
  Dette er en norsk-dansk oppfinnelse, og svenskene har ikke noe som likner på kransekake. Kjeks og bakverk med mandel i er ikke ukjent, men hverken ringer, pinner, "byggverk" eller kuler som kan kalles kranse-etellerannet finnes å få kjøpt. Svenskene bruker mandelmasse (en slags marsipandeig) i andre kaker, f.eks. fastelavensboller som de kaller semler.

Meny uke 37

Det har stort sett vært jobbing i hele sommer og ikke så mye tid til blogging, så det kan jo være på sin plass med en kikk på middagsmenyen de siste dagene.

Mandag: Rester av kompe (stekt)
Tirsdag: Kaldrøkt sik med poteter
Onsdag: Fiskepinner og stekte potetbåter
Torsdag: Falukorv med spagetti
Fredag: Potetmosgrateng med pølsebiter
Lørdag: Lasagne
Søndag: Grillet kylling med pommes frites

I går bakte jeg dessuten sjokoladewhoopies med fyll som vil skal spise til "fika" i dag. Whoopies er en slags myk kjeks/kake, på størrelse med et barns håndflate, som man deler på tvers og fyller med en krem, gjerne sjokoladekrem eller mykost eller noe med frukt. I mitt tilfelle ble det en krem laget av ferskost naturell, hvit sjokolade og appelsinskall. Nam!

Whoopies kan se slik ut. Mine ble ikke så perfekt runde, fordi jeg ikke har sprøytepose til deigen. Men det er jo sjarmen med hjemmelagde kaker at de ser litt hjemmelagde ut!