Tex Willer

For mange år siden, i forrige årtusen en gang, var det på syrommet til mormor en sofa med en skuff under. I den skuffen lå det massevis av tegneserier som onkel hadde lest i sine yngre dager. Det var Tarzan, Sølvpilen, Donald, superhelter, Fantomet, og mye annet. I andre hyller fant jeg to meter med Hardy-bøker også.

Og ganske mange tegneseriebøker med Tex Willer. En westernhelt som ryddet opp i alskens problemer med seksløper og knyttnever.

Jeg leste alt som lå i den skuffen. Jeg leste alt mange ganger! Mest leste jeg Tex Willer, som var en italiensk tegneserie og derfor hadde det litt spektakulære over seg som bare italiensk spagettiwestern kan ha. Det skulle senere vise seg at disse dykkene i onkels tegneserieskuff hadde satt sine spor - den dag i dag leser jeg faktisk Tex Willer, 25-30 år etter.

Faktisk har jeg lest Tex Willer jevnlig siden jeg var ca 10 år gammel. Det har vært noen opphold over lengre perioder da jeg hverken har kjøpt eller lest bladet, men både på 80-tallet, 90-tallet og 2000-tallet har det vært lange perioder hvor jeg har samlet, kjøpt og lest jevnlig. Tex Willer kommer fortsatt ut hver måned, og er veldig spesiell på den måten at bøkene har kommet ut i Norge uavbrutt siden begynnelsen av 70-tallet. Med tanke på at nesten ingen serieblader har levd så lenge, og garantert ingen westernserier i Norge, så er det en langvarig og møysommelig prosess å få med seg alt. I år feirer Tex Willer 40 år som tegneserie i Norge, og det er det altså ingen andre serier som kan skryte av!

Sakens kjerne er altså at det er kommet ut ca 500 bøker i løpet av snart 40 år, og hvert år skaffer jeg meg nye bøker i samlinga. Siden 1993, da jeg begynte å samle på Tex for alvor ved å kjøpe hefter på Bruktboka i Lillestrøm, har samlingen vokst til ca 300 hefter nå i høst. Grunnsamlinga er faktisk onkels hefter som jeg har "arvet" eller lånt, selv om jeg teknisk sett egentlig ikke har spurt om lov. Men jeg tror ikke onkel savner dem. Han får selvsagt låne tilbake bøker og hefter om han vil :-)   Derutover kjøper jeg hefter på antikvariater, loppemarkeder og i tegneseriebutikker (som det ikke finnes så mange av). Jeg abonnerer også på de helt nye som kommer ut, via en butikk i Fredrikstad. I sommer fikk jeg tak i 37 gamle Texbøker fra den butikken, det er rekord.

Å lese tegneserier er en undervurdert hobby. Desverre har mange den oppfatningen at tegneserier bare er for barn, og at de enten inneholder dyr som snakker eller dustete superhelter. I utlandet skiller man mellom vanlige tegneserier og det man kaller "grafiske romaner". En grafisk roman, eller tegnet roman, skiller seg ut fra vanlige tegneserier ved at historiene er lengre, og manus som ligger til grunn for historiene er bedre skrevet. Tex Willer er ikke en typisk grafisk roman, men historiene strekker seg over 2-3 bøker og har ofte bra manus, så jeg mener at disse bøkene ligger nærmere serieromanen enn Fantomet, Donald og Sølvpilen. Tex Willer-bøkene er omtrent like seriøse og interessante som Clint Eastwoods westernfilmer fra 60-tallet, altså ganske seriøse og interessante hvis man forstår den sjangeren. Jeg leser dem mest fordi jeg liker avveksling fra alt det andre som jeg leser og ser på film, som er krim, science fiction og skrekk.

Jeg må nesten takke onkel for at hans samling med Tex-bøker ikke ble slengt i søpla. En stor kulturskatt ville gå tapt om det skjedde, og jeg ville ikke blitt innviet i verdens beste westerntegneserie!
  

Julebord

Tradisjonen tro dukes det en helg i desember til julebord. Svensk julebord, altså. Og det starter ved frokosten. På grunn av mangel på skikkelig snø, får man prøve å spise seg til julestemning.

Julebordet har i grunnen vart i hele helga, og startet med frokost i går, med egg, stekt pølse, fikenmarmelade, ovnsbakt grov leverpostei, klementiner, vørtebrød og juleknekkebrød med smak av krydderpepper. Nytt for i år var dessuten hjemmelaget pæresyltetøy. Pære er undervurdert som syltetøy, og er jo veldig enkelt å lage selv. En dæsj ingefær setter prikken over i'en.

Så ble det pepperkaker til fika (kaffepause). Kjøpte pepperkaker riktignok, fordi det ikke er blitt tid til å lage egne, men de går ned. Pepperkaker er kanskje de eneste kjøpejulekakene jeg synes er ganske gode.

Ikke julebordet i Strandvägen, men det kunne vært det!

Til julebordets middag ble det servert svenske tradisjonsretter, altså et slags koldtbord med Jansons fristelse, kjøttbullar, sossiser, og sild. Og for ikke å glemme, juleskinke, glasert med grov sennep og honning etter oppskrift av Ernst Kirchsteiger, en TV-fyr som er en kombinasjon av Blomster-Finn og Eyvind Hellstrøm. Merkelig nok ble julemusten glemt denne gangen, selv om det er innkjøpt. Det blir vel å bælme litt ekstra til jul!

Og siden det er så mye av all julematen, strakk julebordet seg over hele helga, kan man si. Er jo veldig enkelt med koldtbord, bare å sette fram!

Førjulsribbe blir det ikke i år, så selve Julematen med stor J får spares til julaften.
  

Julemarked

Den første helga i desember er det alltid julemarked på Norra Berget, en av de to fjelltoppene som omkranser Sundsvall. Selv om det ikke er kommet snø ennå, gikk turen i dag til markedet for å se om det var noe interessant der. Man kunne jo kanskje finne en julegave eller to, eller noe man selv vil ha.

Det som det så ut til å gå mest av, var hjemmelaget sennep og strikkede vanter. Annenhver bod hadde dette, i tillegg til ulike typer brød, lefser og godteri. Det meste er enten hjemmelaget eller laget av små lokale produsenter, f.eks. bønder med eget bakeri. Ellers var det mye julepynt, stearinlys og juggel, som man ikke vet om er koselig eller dustete.

Smaksprøvene hagler, alt fra pølser og sylte til marmelade og knekkebrød. Problemet med smaksprøver er ofte at man begynner å prate med selgeren, og da føler man at man må kjøpe noe, ellers er det uhøflig å bare gå derfra. Så jeg prøver å unngå smaksprøver, så lenge jeg vet at jeg ikke skal kjøpe noe. Hjemmelaget konfekt for eksempel, det kan jeg lage selv og da lar jeg meg ikke lure til å smake på noe fra bodene.

De fleste julegavene som ble innkjøpt fantes i en butikk som holder til i et gammelt hus. De har åpent året rundt men også der var det mye sennep, marmelade, gløgg og stearinlys. Men noe sennep ble det ikke kjøpt i år!
   

Noen som kjenner seg igjen?

Hvor kan dette være, mon tro?
  

Vinteren som ikke kommer

Sitter oppe nok en søvnløs natt, og prøver å skrive bort noen av tankene som svirrer i hodet. Tenker på jula som snart kommer, på jobb, på tegnefilmer av Disney som jeg laster ned fra Youtube, på kriminalromaner, og på snøen som ikke kommer. Nå er det 22. november og det er ikke kommet et eneste snøfnugg ennå i Sundsvall. Så vidt jeg har funnet ut, har det ikke snødd noe sted i Sverige ennå, ikke engang lengst nord. Forrige vinter var den kaldeste og mest snørike i Sverige på 100 år, men i år ser vinteren ut til å starte sent. Og jeg som la om til piggdekk i oktober, for å være tidlig ute for en gangs skyld.....

I steden for snø har vi tåke så tjukk som graut. Det er nesten så jeg ikke kan se ned til barnehagen 30 meter unna. De fleste dagene har tåke om formiddagen og på kvelden, men tåka gjør også at det blir ekstra mørkt ute, allerede for 2-3 tida på ettermiddagen.

Det blir ikke mye julestemning av tåke, så jeg håper det kommer masse snø snart, slik at vi kan komme i gang med julegaver og julekaker. For det må vel til i år også!
  

Brev verdt en månedslønn

Lenge siden jeg har skrevet noe nytt her nå, men det har vært travelt i høst. Og så har det ikke skjedd så mye spennende heller. Men de neste ukene kan bli spennende. Det er nemlig slik at i trappeoppgangen vår har det i to år vært en forferdelig irriterende lyd. En slags trumpetlyd inni veggene, som kommer når noen tapper vann i en kran. Lyden har kommet 5-10-15 ganger per dag, fra 5 sekunder til 1 minutt, og hele døgnet. En veldig irriterende ting som vi har klaget på til utleieren flere ganger.

Lyden kom for første gang for nøyaktig 2 år siden, og nå har alle som bor i trappeoppgaven (syv familier) gått sammen om et krav til utleieren, om å få tilbakebetalt litt penger som erstatning for tort og svie. I følge svensk lov har man nemlig krav på erstatning hvis en feil i huset ikke blir reparert innen rimelig tid. Til tross for gjentatte påminnelser har Din Bostad altså ikke reparert feilen før nå, 24 måneder etter første feilmelding ble sendt.

Kravet er på 10% husleiereduksjon per måned for den tiden lyden har vært her. Omregnet i kroner og øre kan det bety over 15.000 kr for vår del, hvis Din Bostad går med på kravet. Det gjør de nok ikke sånn uten videre, men skulle de krangle, har vi den mektige foreningen for leietakere i ryggen. De har over en halv million medlemmer i hele Sverige. Vi er medlem der, og får gratis advokat og hjelp hvis Din Bostad skulle krangle.

Det blir altså spennende å se om kravbrevet vi nå har sendt blir akseptert. Da kan vi få ut en hel månedslønn i beste fall.
  

Meny

For å opprettholde det vanlige forholdet mellom innlegg om mat og andre ting, kommer her en oversikt over siste ukes middagsmeny:

Tirsdag: Hønsefrikassé
Onsdag: Kjøttboller i kyllingsaus (hadde kraft til overs)
Torsdag: Spagetti med (verdens beste) kjøttsaus
Fredag: Varme ostesmørbrød
Lørdag: Moussaka
Søndag: Squash (etter mormors oppskrift, også kalt fylt zucchini)
Mandag: Fiskepinner og ris

Alt selvsagt helt hjemmelaget, untatt fiskepinnene. Men det har hendt at vi har panert og stekt torsk selv også.

Kjøttsausen er forresten veldig enkel. Du trenger litt kjøttdeig, en løk, en boks med grovhakkede tomater, og eventuelt annet du liker (mais, sopp, hvitløk, krydder, etc).  La kjøttdeigen steke til ca 50% ferdig, ha deretter oppi resten, og la alt koke en stund, til kjøttdeigen er ferdig og til tomatsausen er kokt inn/redusert. Enkelt og billig, og slår alle posesauser eller ketchupvarianten.
 

Ny datamaskin

I mai skrev jeg at jeg skulle vente med å kjøpe ny datamaskin, fordi den gamle (bygget i 2001) ble litt friskere av å bytte nettleser til Opera. Men i sommer, etter å ha vært avslått en lengre period, ville ikke "gammern" starte opp. Den var rett og slett steindød.

Jeg satte derfor datamaskinen til reparasjon hos Datornissen, et enmannsfirma hvor Martyn (innvandrer fra England) fikser det meste. Han begynte feilsøk og kom fram til at hovedkortet var gåent. I og for seg kunne han reparere problemet, men en av de tre harddiskene hadde tatt kvelden også, i prosessen med å reparere. Det var den eldste harddisken, den som Windows sitter på. Og nå begynte problemene å rulle som en snøball:

• Hovedkortet måtte byttes ut, men dagens hovedkort er helt anderledes enn de som jeg brukte for 10 år siden. Nye hovedkort passer rett og slett ikke i "gammern". Man kunne finne et gammelt hovedkort fra en gammel datamaskin, men med tanke på alle de 10 år gamle delene (vifte, nettverkskort, harddiskkontrollere, etc) så fikk man ingen garanti for at datamaskinen ville holde.

• Også de to andre harddiskene var litt trege og kunne i teorien kollapse når som helst. Dessuten var det ikke plass til å installere Windows på dem.
• Løsningen ble dermed nytt hovedkort. Men nye hovedkort kan ikke bruke hverken de gamle kontrollerkortene eller de gamle harddiskene (IDE-type). Til nytt hovedkort må man også ha ny vifte, nytt minne, nye nettverkskort, lydkort, osv. Til og med min nye (12 måneder gamle) DVD-brenner kunne ikke brukes på nytt hovedkort.
• På grunn av at nytt hovedkort behøvdes, og alle de andre delene måtte kjøpes nytt også, ble det rett og slett umulig å reparere eller bygge om "gammern". Eller hvertfall så dyrt at vi like gjerne kunne bygge en splitter ny datamaskin fra bunnen av.
• Med tanke på at "gammern" dessuten brummet og summet veldig mye, såpass at jeg har utviklet øresus på det höyre öret, og at Windows XP støttes av Microsoft i bare halvannet år til, så var jo også det argumenter for å bytte datamaskin.

"Gammern" (bygget av Jonas på Eidsvold i 2001) hadde små sjanser for å overleve, så det ble bare å hoppe i det. Martyn skaffet komponenter, forsket på de beste kombinasjonene og tok hensyn til min liste på ca 20 kravpunkter som maskinen skulle oppfylle, for eksempel USB-tilkobling på framsiden og ekstra lydisolering. Billig ble det ikke, men er jo avhengig av PC og når jeg først skal ha en ny, skal den bygges for å fungere i minst 10 år. Fikk litt hjelp av mamma også! :-)

Jeg bruker ikke datamaskinen til spill og video som krever masse kraft, så det jeg har kjøpt er egentlig en passe god kontor-PC. Nøkkeltall er 3 ghz prosessor, 8 gb minne (hadde 0.5 gb på den gamle), 2 terabyte harddisk (0.7 terabyte på den gamle), en masse USB2 og 3, Bluetooth, og masse plass til fremtidige harddisker og kontrollerkort. Tanken er å oppgradere etter hvert i steden for å bygge en maskin som "kan alt" akuratt nå. Blant annet finnes det tilkobling for de nye harddiskene uten bevegelige deler som kommer fremover.

Jeg hadde tenkt å døpe den nye dataen til "Emma" men da viste det seg at Leelene ble sjalu. Hun mente det ikke var morsomt at jeg skulle "gå inn til Emma" hele tiden! :-)
 

Minnelys

  
Minnelys for morfar.
 

  

Tippex

Den siste uka, fra lørdag til lørdag, har vi vært barnevakt for naboens hund Tippex. Mats-Åke i nr 15 måtte reise bort for å hjelpe kona si med hennes gamle mor, og jeg hadde tidligere meldt meg som hundepasser. Så denne uka plasserte vi Maja på eget rom og kjempet med pelsdotter i sofaen, på klærne, på golvet og på puter.

Tippex er en 4 år gammel jämthund, en svensk jakthundrase som likner den norske elghunden, men er litt mindre kraftig. Rasen er Sveriges nasjonalhund og er en nordisk rase som har eksistert lenge, kanskje siden vikingtiden. Navnet Tippex kommer av at halespissen er hvit, omtrent som om den var dyppet i hvitlakk, også kjent som blanko, eller varemerket Tipp-Ex.

Tippex elsker kos og godteri, vokter leiligheten ved å bjeffe når postmannen kommer, spiser mat én gang om dagen, blir fort sliten av å gå tur, og er ellers veldig snill. Hadde hun vært vært vår hund hadde vi kanskje oppdratt henne litt anderledes, men så mye rekker man ikke på en uke. Vi lærte henne hvertfall å ikke spise godteri (hundegodis) før hun fikk tillatelse til det.

   

   

 

    

     

Den svenske nasjonaldagen

Det er den 6. juni, altså den svenske nasjonaldagen. Den har bare vært fridag i 6 år og het tidligere Svenska Flaggans Dag, men det er altså ikke det samme som nasjonaldagen. Her kommer noen bilder fra feiringen i Sundsvall, som i antall publikummere regnet er den nest største i Sverige, etter den feiringen som foregår på Skansen i Stockholm. Trykk på bildene for å se dem større.

Kjell Lönnå er Sundsvall store kjendis og har vært "programleder" for nasjonaldagen de siste årene. Svenskene vet ikke helt hvorfor de skal feire landet sitt, så de finner på ting hver år, for eksempel at de bygger broer mellom nasjoner, kulturer og mennesker. I år var det folk fra Trondheim på besøk.

      

Nasjonaldagen er den rene kulturfestivalen, og her danser en ungdomsgruppe moderne dans, hiphop eller noe sånt.

    

 For "de gamle" ble det også gjort fremvisning av typisk svensk bugg, eller dansebanddans, eller linedance (cowboydans). Kan ikke helt se forskjellen på dem. 

     

 Gladjazzgubber på torgets scene.

    

 

 Stora torget mitt i byen, hit kommer opp til 20.000 mennesker på nasjonaldagen om det er fint vær.

     

Sundsvall kalles også drakstaden, eller dragebyen, fordi dragen er byens maskot. Historien om dragen går tilbake til 1888, da store deler av byen brant ned i Sveriges største bybrann noensinne. Man bygde hele sentrum opp igjen i stein, og med ekstra brede veier. Dragen er liksom vesenet som kan kontrollere ilden, og skal derfor beskytte byen mot nye branner. Rundt om kring i byen står det 20-30 ulike dragefigurer, hver sponset av et firma. Jeg understreker av dragen altså er den i mitten. De to andre figurene er Jenny (Leelenes venninne) og Leelene :-)
 

Historien om en salami

Skulle gjerne likt å spørre Statistisk Sentralbyrå hva sjansene er for at noe sånt som dette skal skje:

For ca 3 uker siden kjøpte vi en salamipølse på ICA i Kvissleby, ca 5 km sør for der vi bor. Det er stambutikken vår. En vanlig GØL hvitløksalami. Vi reiser hjem, skjærer opp et par biter og spiser dem på hjemmebakt brød. Så oppdager vi at pølsa faktisk er gått 4 uker over datostemplinga, som var 4. april. Et par dager senere reiser jeg tilbake og klager. Får en ny salami, ikke noe problem.

Tre uker senere, nå sist onsdag, kjøper jeg en ny hvitløksalami av samme type. Reiser hjem, og da Leelene skal pakke maten inn i kjøleskapet oppdager hun at ikke bare er emballasjen åpnet fra før.... og ikke bare er det noen som har skjært et par biter av pølsa.... men datostemplinga er faktisk 4. april!

Med andre ord har den butikkansatte som tok i mot den gamle salamien lagt den tilbake i samme hylle som den kom fra, til tross for at hun visste at salamien var for gammel til å selges. Dessuten uten å sjekke om alt var i orden med emballasjen eller innholdet. Men ikke nok med det, i løpet av de tre ukene som har gått har ingen andre kjøpt pølsa, og den som til slutt kjøpte den, var oss! Igjen! For andre gang! Nå var pølsa ikke 4 uker over datoen, men nermere 7 uker.

Litt senere drar vi derfor tilbake til ICA og klager, igjen. Butikksjefen legger seg flat og innrømmer at rutinene har svikta. Vi tar det alle mest som en morsom og usannsynlig historie, med tanke på alle de tusenvis av kunder som har vært innom i løpet av 3 uker og av en tilfeldighet ikke kjøpt denne pølsa. Som plaster på såret fikk vi en pose kyllinglår, i tillegg til nok en ny salami.

Den sjekket vi grundig for datostempling før vi tok den med hjem.

Opera, Benq og støtdempere

Her om dagen kjøpte jeg meg nesten ny datamaskin, men ombestemte meg i siste liten. Den jeg har nå er nøyaktig 10 år gammel, og begynner å bli litt sliten. Det er ikke noe direkte feil med den, men også datamaskiner merker alderen. Dessuten krever både internett og dataprogrammer mer av maskinene nå, enn for 10 år siden. På den tiden fantes hverken YouTube eller andre bredbåndstjenester som krever litt kraft.

Men så, av en tilfeldig innskytelse, byttet jeg ut nettleseren Firefox med den norske nettleseren Opera. Og da var det som om datamaskinen vips ble 5 år yngre. For 4 år siden byttet jeg fra Internet Explorer (IE) til Firefox, som på den tiden var mye bedre enn IE, men nå har kanskje Firefox blitt gammel også. Den gjorde hvertfall maskinen tregere og sjukere enn normalt. Opera krever mindre kraft, og derfor ble maskinen piggere med en gang. Med andre ord så kan jeg leve litt lenger med datamaskinen, som ble bygget for meg av en svenske ved navn Jonas på Eidsvold. Maskinen min er ingen Dell, HP, Compaq eller andre sånne merker man finner i butikken, og det er nok også grunnen til at den funker nokså bra etter 10 år. Den er stabil og har aldri hatt noen større feil ved seg. Min nye datamaskin skulle også spesialbygges, og jeg har satt opp en liste på nesten 20 punkter som skal følges, men nå venter jeg litt og ser an.

Derimot kjøpte jeg en ny dataskjerm på Siba i Birsta. Den gamle holdt på å dø og hadde gjort det i et par år, men først nå fikk jeg fingern ut. Nå står det en 22" Benq widescreen HD skjerm på skrivebordet, og ja, det er blitt mer plass, både på skrivebordet og på skjermen. Det er ikke den "værste" skjermen man kan kjøpe, men siden jeg hverken spiller spill eller ser film på datamaskinen, trenger jeg bare en vanlig kontorskjerm. Nå kan jeg endelig se verden med "friske øyne"!

I uka som kommer skal jeg bytte bremseklosser, bremseskiver og støtdempere på bilen. Tidligere i år har jeg montert nytt eksosanlegg. Dette kostet også penger, så kanskje påvirket det datakjøpet litt. Isåfall ble Opera en billig (gratis) løsning enn så lenge.
 

Hurra!!

Så ble det 17. mai i år også. Riktignok med overskya gråvært og duskregn, med et kraftig regnfall ved 5-tiden, men det overlevde vi fint siden vi ikke gikk i tog. Faktisk var vi ikke ute i det hele tatt. Leelene var på fugleekspedisjon med foreningen fram til kl 21 så først sent på kvelden fikk vi feiret litt. Og da ble det tradisjonell 17. mai-feiring med pølser, blåbærbrus og is, akkompagnert av NRKs "best of 17. mai" på TV.

Dette med at nordmenn feirer 17. mai også når de bor i utlandet ser vi på TV at er en vanlig ting. Selv om man bor i Afrika eller på Sydpolen eller i Thailand så skal det feires, ofte med spesialimporterte pølser og melkesjokolade. Kan dette være en typisk norsk ting? Jeg kan ikke huske å noensinne ha sett eller hørt om svensker, franskmenn, hollendere eller japanere som feirer sin nasjonaldag i Norge eller Sverige ute i offentligheten. Synes svakt å huske at det har vært et fyrverkeri i Oslo en gang på 4. juli, altså USAs nasjonaldag, men det må ha vært et unntak, eller jeg kanskje husker helt feil. Det er jo faktisk slik at den norske måten å feire nasjonaldagen på lett kan eksporteres til dit man bor. Et lite folketog, litt grilling, is, bunader og hurrarop er jo ikke så vanskelig å ta med seg. Den franske nasjonaldagen feires med militærparader på Champs Elysees, og en fransk gjeng i Brasil kan liksom ikke låne et par tanks og noen hundre soldater for å få til det samme der. I Sverige arrangerer man noe som er en blanding av marked, tivoli og konsert, og det kan heller ikke fikses i en fei når man er 10 svensker i Kuala Lumpur. I Finland er nasjonaldagen den 6. desember, noe som gjør det vanskelig å feire ute i så stor utstrekning som nordmenn er vant til. Leelene sier den finske nasjonaldagen er mer en innefest. Jeg har ikke oversikt over hvordan alle land feirer sin nasjonaldag, men den norske tradisjonen er ikke bare barnevennlig og koselig (vekk med alle paraderende soldater!) men kan også tas med ut i offentligheten der man bor, og jeg tror det er nokså unikt.
 

RIP Bella

Den ene av Leelenes to (nesten hvite) rotter døde natt til i dag. Bella ble 14 måneder gammel, og døde etter et par ukers sykdom.

Også rotter som holdes som kjæledyr kan få en rekke sykdommer, men nøyaktig hva som feilte Bella vet vi ikke, for vi rakk ikke å ta henne til veterinær før hun gikk bort. For noen uker siden begynte hun å bli magrere enn normalt, men siden det ikke er uvanlig at vekten går litt opp og ned, satte vi henne på fetekur med ekstra god mat, for eksempel leverpostei eller brødbit dyppet i matolje. Men etter en ukes tid fikk hun problemer med å bruke frambena til å holde maten, og fikk problemer med å gå. Dessuten vet vi ikke om hun ble blind eller ikke - noen ganger reagerte hun som om hun var blind, andre ganger ikke. De siste tre dagene fikk hun også problemer med bakbena. Dette var fredag kveld, og vi måtte uansett vente til mandag med å skaffe veterinær. Men på mandag kveld ble hun så svak, mager og slapp at vi skjønte at det sang på siste verset. Vi hadde tenkt å ringe veterinæren dagen etter, men ved 04-tiden natt til mandag trakk hun sitt siste sukk, og vandret hen til ostehimmelen. Utrolig nok ga hun ikke fra seg et eneste pip så lenge hun var syk, heller ikke når vi plukket henne opp for å gi mat, vaske bort neseblod eller kose med henne. Rotter har som instinkt at de ikke skal gi lyd fra seg, men de sier fra med lyder dersom noe er ubehagelig. Bella var musestille, jeg mener rottestille, noe som kan tyde på at hun ikke hadde det altfor vondt.

Bella var lillesøster til Maja, og var også fysisk mindre. Hun var mindre glupsk på mat, og det at storesøster stjal maten hennes, kan ha noe med saken å gjøre. Maja er nå alene tilbake i buret, og er god og rund som en rotte skal være, og har ingen spesielle symptomer. Men Leelene mener hun allerede viser tegn på ensomhet, for eksempel er hun mindre aktiv. Rotter er intelligente flokkdyr og de fleste rotteeiere mener de har følelser på linje med hunder. Så nå skal vi dulle ekstra med Maja, og sørge for att hun ikke føler seg altfor ensom.

Påskeuka som gikk

Hjemmepåskekalender for påsken 2011. Første påske som ikke ble feiret i Norge og på Rotberget (en gang må jo være den første for alt).

Torsdag, skjærtorsdag: I Sverige er dette en vanlig arbeidsdag så Leelene jobbet på kjøkkenet inne i byen. På kvelden handlet vi inn til påskehelgen.
Fredag, langfredag: Bakte bananmuffins og kanelboller, og lærte fra TV at på langfredag skal ingen hjul snurre, ellers kan det gå galt. Det trodde dem hvertfall i gamledager.
Lørdag, påskeaften: Påskekrim på TV og lammelår til middag, langstekt i 7 timer.
Søndag, første påskedag: Gikk en liten skogstur på grensen mellom Sundsvall og Timrå. Fant ingen plass å grille så vi spiste kanelboller, appelsin og Kvikklunsj mellom trærne. Avsluttet med påskekrim på DVD. Lammelårrester til middag.
Mandag, andre påskedag: Fikk endelig sett den siste halvdelen av den 6 timer lange Jesus-filmen som jeg begynte på forrige påske. Det gikk som det pleier å gå i den historien.
Tirsdag: Påsken er over men vi spiste hjemmelaget fiskegrateng til middag.

Neste påske satser vi på Rotberget igjen, men det forutsetter at vi kan få tatt oss fri noen ekstra dager.

Påskekrim

I dag er det palmesøndag og påsken står for døren. Normalt ville vi derfor dratt til Rotberget, men i år må vi bli hjemme på grunn av jobb og arbeid. Sånn kan det gå, men vi skal nok få påske her oppe også. Påskens viktigste innhold - påskekrim - skorter det nemlig ikke på.

I mange år har krim på tv og i bøker vært en viktig del av påsken. For min del har også påskekrim i radioteatret vært viktig. Men bare i Norge; påskekrim er nemlig et særnorsk fenomen. I Sverige er det sommeren som er krimhøytid, selv om jeg har sett spede forsøk på å innføre påskekrim her også. Men nå for tiden vises det så mye krim på tv hele året at påskekrim som fenomen ikke har den samme viktigheten som før. Det er litt synd. Generelt sett vises det for mye på tv uansett hva det er, så det finnes liksom ikke noe å se fram i mot. Det er sesong hele året. Og går det ikke på tv, så finnes det på DVD.

Men tilbake til påskekrim. I år viser NRK litt Poirot, litt Lewis, litt Foyle, og så en nykommer, Thorne. Dette er 90 minutters filmer hvor én sak løses i hver episode. Påskekrim på tv, hvertfall på NRK, skiller seg fra krim resten av året ved at episodene er dobbelt så lange. Man kan liksom sitte lenger og kose seg mer i et koselig tempo. "Vanlig" hverdagskrim er på 45 eller 50 minutter (klassikeren Derrick var på 60 minutter) og det gjelder både amerikansk krim (som egentlig er mer action) og britisk krim.

Forøvrig er det typisk at NRK nå sender en haug med filmer, i steden for såkalte miniserier. Fra 80-tallet husker vi Dalgliesh, som i løpet av 3-4 episoder løste et antall mordsaker. Man måtte altså vente i flere dager for å få løsningen. Det kan virke som om folk ikke gidder å vente så lenge nå for tiden, ettersom miniseriene er mer eller mindre borte i påskekrimsammenheng. De finnes, men NRK kjøper dem ikke inn. Tror de hadde en to-delt miniserie i fjor, men det blir mindre og mindre. Det er også synd, ettersom påsken er "den sakte høytid" og man behøver ikke få alt servert på samme fat, altså i samme episode. TV2 sender i år ingen påskekrim, men en thriller-miniserie i tre deler, fordelt på to dager. Det er også litt juks.

Svensk TV viser ikke noen spesiell påskekrim, men de viser "alltid" mye krim hele året, ettersom svenskene er enda mer krimgale enn nordmenn. Her går det i miniserier og filmer på tv, på video og på kino. Beck og Wallander er mest kjent; begge filmseriene er vel oppe i 25 - 30 episoder nå, og da snakker vi filmer, ikke tv-serier.

Jeg har på DVD og som opptak fra tv massevis av krim liggende klar, så nå får vi bare se å rydde plass mellom påskeegg og lammelår!
 

Norge + Sverige = Svorige

Denne bloggen heter Den svorske blog, og det er ikke for ingenting. Delvis har vi et norsk-svensk perspektiv på ting vi skriver, men rent språkmessig er både jeg og Leelene blitt veldig svorske. Jeg tvinges til å snakke litt svorsk for at svenskene skal forstå meg, og Leelene lures til å snakke svorsk fordi hun prater mye med meg og ser litt på norsk tv, og ubevisst kobles over på svorsk eller norsk.

Det henger nemlig sammen slik (og dette er ingen nyhet, men en kjent sak); svenskene forstår norsk dårligere enn nordmenn forstår svensk. Forklaringene på dette er flere:

• Nordmenn har i mange år sett mye på svensk tv, hørt svensk musikk og sett svenske filmer. Da plukker man opp endel ord og uttrykk. Svenskene derimot, har ikke importert så mye norsk kultur, og hvertfall ikke sett mye på norsk tv. Spør du en svenske hva han eller hun kjenner til av norsk tv eller film, er det stort sett bare Fleksnes. I nyere tid også Skavlan.
• Norge har flere dialekter som er tydelig ulike hverandre, enn svenskene har. Riktignok finnes det dialekter i Sverige også, men de er færre og de er mindre ulike hverandre. Som nordmann utvikler man øre for dialekter og det medfører at man også forstår fremmede språk lettere. For eksempel er tvangsforingen av nynorsk som vi nordmenn utsettes for, et eksempel på dette. I Sverige finnes det ikke noe liknende.
• Sverige har tradisjonelt vært et imperialistland og en eksportør, mens Norge har vært okkupert av både dansker og svensker. Vi har derfor lært oss at vi må forstå utlendinger, mens svenskene er vant til å få alt på sitt eget språk. 
• Sverige er et større land enn Norge, og produserer derfor mer av sin egen kultur. Mens vi nordmenn ofte må se film og tv som er laget i England, USA eller Sverige, kan svenskene i større grad se film og tv på sitt eget språk. Svenskene har også flere artister som synger på svensk, da dette er mulig å leve av i Sverige, mens norske artister ofte tenker at de må synge på engelsk for å kunne selge plater i utlandet. Dessuten har svenskene en vise-, folkparks- og dansebandtradisjon som Norge ikke har.
• Svenskenes intelligensnivå er også merkbart lav.... aggghhhh!!!! uuggghhh...... au-au!! (Nu måste jag nog stoppa denna dumma norrmannen som skriver så korkade saker om oss svenskar!!!)

Det tar ikke lang tid før en nordmann som er bosatt i Sverige oppdager at bestemte ord må man bare oversette, ellers skjønner ikke svenskene hva du mener. En enkel sak som å bestille vann på restaurant blir et problem; vann og vatten er såpass ulike ord at om ikke kelneren tenker seg om nøye eller har jobbet i Norge, så må man oversette. Setningen "en mugge vann, takk" blir ofte tolket helt feil av svensker. Ordet "mugg" betyr nemlig kopp, ikke vannmugge som vi nordmenn tenker på. På svensk heter mugge "tilbringare" eller "karaff". Noen ord er det enda større forskjeller på. Å bestille iskrem i Sverige er noe de fleste nordmenn har gjort, og de vet at man må bestille glass. 

Man kan ikke bestille tid hos en lege eller frisør i Sverige. Man må "boka" tid. Man kan ikke gi opplysninger til noen, man må gi dem "information" eller "uppgifter". Man kan aldri ringe en saksbehandler, i steden må man spørre etter en "handleggare".Man kan ikke kjøpe en "ljuspäre", for en lyspære heter nemlig "lampa". Hva heter da hele dingsen, pære og sokkel og skjerm og fot og alt? Man må spesifisere at man skal ha golvlampa, läslampa, vägglampa, etc. Eventuelt be om lampskärm, lampfot, osv.

Da jeg i 2007 flytta til Sundsvall og skulle registrere meg på Skatteverket (folkeregisteret finnes der), sa jeg til skrankedamen at "jeg har flytt fra Norge og skal bokføre meg i Sundsvall". Jeg tenkte at "flytt" er svenskifisert versjon av det norske ordet "flytte". Der tok jeg feil. "Flytt" er det samme som å rømme, for eksempel rømme fra et fengsel. I skrankedamens ører låt det slik; "jeg har rømt fra Norge og skal folkeregistrere meg i Sundsvall". Vi fikk oss en god latter da damen dobbeltsjekket og spurte hvorfor jeg hadde rømt.....

Men man skal selvsagt ikke gå for langt i oversettelsene sine. Hvis man for eksempel skal kjøpe stearinlys i Sverige, kan man ikke spørre etter "täljljus" for det finnes ikke lenger. Derimot kan man kjøpe "stearinljus", altså nesten som det norske ordet.

En annen ting er at visse svenske ord ligger enklere i munnen enn norske. For eksempel kreves det mindre tungegymnastikk å si "åka" enn "kjøre". Mange unge i dag sliter jo med å lage den bestemte kj-lyden, og sier "skjøre" i steden. De ville helt sikkert klart å si åka uten problem. Og det er enklere å si "fika" enn "ta oss en kopp kaffe og en bolle". Til og med "kaffepause" er nesten tre ganger så langt som fika. Så det blir ofte til at man bytter ut norske ord med svenske fordi de svenske er kortere eller enklere i forhold til andre ord i samme setning.

Man lærer seg nokså fort hvilke ord som bør oversettes for at en samtale eller bestilling skal gå smidig. Det er ikke det at svenskene ikke vil forstå norsk, men når mange ord i et setningen er ganske ulike de svenske ordene, så kan det oppstå misforståelser. Våre to språk er like, men ikke så like som mange nordmenn tror. Tullesvensk, spesielt av den typen som Ari Behn prater, låter svensk bare på grunn av tonefallet, og ikke så mye på grunn av vokabularet. Når nordmenns kunnskaper om det svenske språket strekker seg til hva man lærer av Emil og Pippi, så kan man lett tro at språkene er 97% like. Men jeg vil hevde at de ordene som er veldig like, som fire og fyra eller klokke og klocka, ikke er mer enn 80% like. Helt vanlige setninger som "sitter du bra på stolen" kan på svensk bli "har du det bekvämt i fåtöljen" og da skjønner man at den norske setningen kan forvirre. En svenske vil tenke at "dette burde jeg forstå" men man vil jo ikke misforstå, og da kjører man safe i steden og ber om en forklaring.

Sier du til en svenske at du har det veldig koselig, kan han tror du mener kuslig, som er svensk for skremmende. Og den misforståelsen blir jo ikke liten :-)

Les mer om svorsk på Wikipedia.
  

Ski-VM eller skit-VM

Så er enda et ski-VM over. "Endelig" sier Leelene mens vi nordmenn sier "allerede?". Ikke bare ble Norge beste nasjon (som forventet) men vi slo også svenskene grundig (også som forventet). Vi har fulgt med litt her borte - jeg mest. Har sett damenes sprint, 3-mila, herrestafetten og 5-mila. Må innrømme at jeg satt med vondt i magen de gangene da Northug venta lenge med å ta ledelsen, for så å spurte forbi enhver konkurrent. Det var langt mindre spennende da Johaug vant 3-mila for hun ledet så lenge at det ble forutsigbart. Northug derimot hviler seg gjennom løpet, kjører psykisk taktikk, for så å swooshe forbi på slutten og ta gull. Han tapte riktignok gull til Hellner tidlig i VM, men gjorde det godt igjen siden. Leelene kaller taktikken for juks, men det står fritt for alle andre å gjøre det samme.

På 5-mila var det forøvrig ganske morsomt å se hvordan Northug psyket ut enhver finne, italiener, russer eller svenske som prøvde å dra i fra. Hvis en av konkurrentene satte opp farten, fulgte Petter raskt etter og dro gjerne litt opp på siden, og la seg så som nr 2. Oversatt fra kroppsspråk betyr dette "ikke prøv deg, jeg har krefter i reserve og tar deg hvis jeg vil".

Norge har brunost, lusekofte og matpakke, og vi går fortest av alle. Tilfeldig sammentreff? Neppe!

På VMs siste dag så vi litt på Wasaloppet som gikk i Sverige samtidig med 5-mila. En svenske vant jo der, til Leelenes store trøst. Det spørs om ikke hun synes det er greit at det er lenge til neste skit-VM i Norge! :-)

Bokrea

Hvert år har den svenske bokbransjen sitt supersalg i februar, en såkalt bokrea. Da har alle landets bokhandlere kuttet prisene drastisk på en mengde bøker. Tilsvarer mamutsalget i Norge, som faktisk pågår på samme tid i begge landene. Man kan kjøpe prisreduserte bøker både i butikker og på nettet, og det kan være mange hundrelapper å spare. En roman kan koste mellom 30 og 80 kroner, mot 150 - 250 normalt. Det må forresten sies at nye bøker i Sverige er vesentlig billigere enn bøker i Norge, ofte 30-50% billigere.

Siden både Leelene og jeg er bokormer, har vi gått på bokrean hvert år. I år bestilte vi først noen bøker på nettet og deretter gikk vi til byens største bokhandel i sentrum. Selv om vi liker internett så er vi såpass gammeldagse at vi liker å gå i butikker også. Til slutt endte vi opp med ni romaner til meg (bl.a. en av Jan Guillo, den tredje i Millenniumtrilogien, og to av Lars Kepler) og tre bøker til Leelene (to om fulger og en om psykologi).

Men som vanlig går det nok flere år før jeg får lest disse bøkene. Jeg samler på meg en masse bøker og når jeg vil lese en, plukker jeg en bok fra hyllene uansett om den er gammel eller nyinnkjøpt. Det er sjelden eller aldri at jeg kjøper en ny og populær bok og leser den samtidig som alle andre leser den. For eksempel leste jeg ikke Da Vinci Koden før i 2008, fire år etter at den kom ut.

Jeg er for det meste interessert i kriminalromaner, og har bestemt meg for å kjøpe nesten bare skandinaviske forfattere. Da kan jeg lese bøkene på originalspråket, og støtter dermed de "lokale" forfatterne. Nå er det ikke så mange norske bøker å få kjøpt i Sundsvall, men endel norske forfattere får sine bøker oversatt; Jo Nesbø, Anne Holt, Unni Lindell, for eksempel. Norsk krim må jeg kjøpe til dobbel pris i Norge.

Leelene på sin side er mest interessert i science fiction, fuglebøker og fagbøker om blant annet psykologi. Jeg tror ikke hun har lest en eneste krimbok så lenge jeg har kjent henne. Men det er jo bra, så slipper vi å krangle om bøkene. Derimot har jeg klart å overbevise henne om at krimbøker ofte tar opp aktuelle samfunnsproblemer, og at dette ofte kommer tydelig fram i filmer. Utrolig nok synes Leelene en Varg Veum-film var spennende på grunn av nettopp dette.
   

Ting å klage på

Mens Leelene har startet ny blogg for å klage mindre, har jeg begynt å klage mer. Hvertfall irriterer jeg meg over disse tingene:

• At bindingstiden på bredbåndet er langt og at nye kunder hos Telia får lavere pris uten at gamle kunder får det
• At det er plussgrader i januar, når det skal være kaldt og knirkende under føttene (men så ble det iskaldt i februar!)
• At Canal Digital tvinger på oss ny programvare i tv-boksen som er vesentlig dårligere enn den forrige versjonen
• At svenske myndigheter og bedrifter hele tiden skal effektivisere så mye at det går ut over kundeservice og tilbud (svenskene har sterk effektiviseringsovertro og har ikke skjønt at man kan spare seg til fant)
• At matprodusenter finner opp mye påleggsmaker så fort at når man har fått en ny favoritt, byttes den ut med noe nytt i hyllene
• At Posten legger ner mer og mer for å spare penger, men samtidig øker portoprisene
• Alle som kommenterer avisartikler på nettet uten å ha kunnskap om det de kommenterer om
• Rosabloggere

Det er sikkert mye mer jeg klager på, hehe!

Wasabi, sa De?

Til jul fikk jeg en boks wasabi-snacks av John og Vanessa. Jeg kjenner ingen som frivillig vil proppe i seg wasabinøtter, men julegaver må man jo høflig bruke så i dag ble boksen tom. Det tok over 6 uker å spise den opp. Wasabinøtter er altså peanøtter rullet i en deig av wasabipasta og så tørket. Smaken er av veldig sterk sennep.

Men intet så ille at det ikke er godt for noe! Jeg har brukt wasabinøttene som kur mot sug av snacks. Hvis jeg har hatt lyst på noe godis, har jeg spist en neve wasabinøtter i steden. Den ekstremt sterke smaken har da kurert alt sug etter usunt godteri eller potetgull. Samtidig er Leelene blitt kurert for all lyst til å få en nuss, men det er en annen sak.

Wasabi smaker altså av sennep, og jeg har utviklet en egen tyggeteknikk for at ikke smaken skal brenne på tunga. Det gjelder å tygge nøttene med jekslene, for på tunga sitter smaksløker som åpenbart synes det blir for sterkt. Man må helt enkelt være litt forsiktig.

Men hva er egentlig wasabi? Det er en plante som vokser i Japan og som er i slekt med kål, pepperot og sennepsplanten. Av rota kan man lage et krydder, som kan blandes i en pasta eller i saus. Mest kjent som tilbehør til sushi. Men i 1300 år har man i Japan også kjent til medisinske effekter. Wasabiroten har en antibiotisk effekt, altså kurere virus, og skal også kunne kurere blodpropp, astma og diaré. Noen forskningsresultater peker også på at et stoff i wasabi kan forhindre spredning av kreft.

Så til dere som er redde for blodpropp eller diaré - John og Vanessa kan sikkert sende over noen kilo wasabinøtter! :-)
  

Leelenes nye blogg

Det er ikke bare jeg som blogger. Det finnes tre-fire andre blogger på nettet også. Leelene har også startet en ny blogg. Den er ment å oppmuntre de gode nyttårsforsettene hennes. Når hun skriver om dem, er det lettere å kontrollere at de gjennomføres, altså en slags selvterapiblogg. Trening, spise mer frukt, klage mindre, sånne ting.

Les Leelenes blogg på http://leelene.blogspot.com

Leelene er forøvrig fast bidragsyter til Poplight, en populær blogg om popmusikk. Der har Leelene rollen som "norsk korrespondent", altså er hun spesialist på norsk pop. Hun skriver om Melodi Grand Prix, norske artister som svensker bør vite mer om, Aha, og mye annet. Les mer her.
  

Planlegging god tid i forveien

Sånn! Nå er årets første julegave for julen 2011 kjøpt inn. Nissens verksted kan selvsagt ikke røpe hva slags ting det er, eller hvem det er til - det kommer jo an på hvem som er snill nok i løpet av året.

Imidlertid er ikke dette den første julegaven som ble kjøpt inn til julen 2011. Den aller første gaven ble kjøpt i midten av desember i fjor. Det er ikke snakk om en julegave som ble til overs i 2010, den ble kjøpt spesielt for å være til 2011.
  

   
Det gjelder å planlegge i god tid :-)

Noen bedre?
 

Trettondagen 2011

Så er det blitt 2011, uten at vi fikk besøk av skapninger fra verdensrommet i fjor, slik forfatteren Arthur C. Clarke spådde i sin kjente bok, "2010 - the year we make contact". De fleste måtte nøye seg med besøk fra naboen, farmors onkels kusines fetter, eller futen.

Her i Sverige er det i dag den store Trettondagen, som faktisk er rød fridag - det kan dere lese mer om i innlegg fra samme dag i fjor. Leelene og jeg har ikke feiret så veldig mye, vi har vært utslitt etter lang kjøretur hjem i går, og Leelene sliter med en kraftig forkjølelse. Jeg har pakka ut av noen av posene og veskene fra juleturen, mens Leelene stort sett har sitti i sofaen og snyti seg, stakkars lille gumma. Spiste oppvarma kalkun til middag, og noen pepperkaker til trettondagsefterrätt mens vi så på Trettondagskonsert på SVT. Stort mer orka vi ikke.

Gårsdagens kjøretur hjem gikk helt greit, til tross for litt snø. Vi så tre elger langs veien, men de stod inne i buskene og var ingen fare. Vi satte dessuten ny maxrekord i antall pauser; åtte stopp for å fylle bensin, kjøpe mat, strekke på beina og sånt måtte til. Derfor brukte vi 12 timer, som også er maxrekord. Vi har jo ikke hastverk!

I dag, på Trettondagen, er det snøstorm i Sundsvall, med klasse 2-advarsel fra meteorologene. Det betyr, "hold dere inne". Snøkaoset skal fortsette i morgen og i helgen, så det er bra vi ikke har planlagt noe spesielt. Nå skal vi bare komme oss etter julestria og få i gang noe fornuftig i 2011!