torsdag 25. juli 2013

Kjære mormor

I natt fikk jeg beskjed om at mormor hadde sovnet inn på sykehjemmet. Etter noen ukers slit orket ikke kroppen mer. Sånn er det bare. Nå er vi alle veldig triste. Ekstra trist er det faktisk at det skjedde på bursdagen min.


Ethel Marie Henriksen, født Rotberg. Det er bare 94 kvinner som heter Ethel i Norge, og navnet betyr nobel og lys. Navnet var mest populært i Norge i 1921, så det passer med mormor. Betydningen også, forresten. 

Man kan si mye om mormor. Leelene sa det vel enklest og best for noen år siden; "Glenns mormor er akuratt sånn som en mormor skal være, og en sånn mormor jeg skulle ønske jeg hadde". Alltid tid til oss barnebarna, og en man kunne besøke for å slappe av litt. Det var aldri noe stress med mormor, eller hos mormor. Kanskje fordi hun stort sett holdt på med typiske mormorting; lagde store gryter med deilig mat, strikka ullsokker, gravde i hagen, drakk kaffe, eller dro på hytta. Sånn husker jeg det. Alt var koselig hele tiden, både aktiviteter og følelsen. Er det ikke sånn vi alle egentlig vil være, avslappet og mormoraktige?

Fra mormor har vi også fått gleden av å være på Rotberget, og knytte an til våre finnskogske røtter. Det er litt spesielt å ha slekta si på Finnskogen, ikke så mange har det. Ikke alle vet hvor det ligger heller. Finnskogen er tynt befolket, men historien er desto rikere. Jo oftere jeg besøker Rotberget i påsken eller på sommeren, jo mer får jeg lyst til å bo i området. Jeg vil flytte til Torsby, men Leelene vil helst til Kongsvinger. Motti kan vi spise uansett hvor vi bor, for det har Leelene lært å lage av sin svigermormor. "Jeg skal bli like flink som deg til å lage motti" sa Leelene til mormor for bare en uke siden. "Nei, man kan ikke bli like flink som en som har laget motti i 80 år, men kanskje nesten like flink?" sa jeg da. Da vi spiste motti på Mattila i sommer, bestemte vi oss for å innføre Mottidagen 12. desember, til ære for mormor. Leelene fikk også mye hjelp med strikking, og lærte å lage krumkaker. Og jeg? Kompe og lapskaus er vel det jeg kommer på i farta. Alle har vi lært noe av mormor, og ikke bare gode matretter.

Det er trist når snille og koselige mormorer går bort. Men det er veldig hyggelig å minnes alle de fine stundene i Seljeveien og på Rotberget. Flere stunder blir det nok, og da skal mormor fortsatt være med, selv om det blir på en annen måte.

Ingen kommentarer: