Rare ting i Sverige

Jeg tror de fleste nordmenn oppfatter Sverige som et land som er nesten helt likt Norge. Men forskjellene er flere og større enn man kan få inntrykk av av å se på Astrid Lindgren-filmer! Skal ta for meg noen av forskjellene i senere innlegg, men her kommer noen ting som jeg merker er rart og anderledes:

• I Norge er andelen innvandrere 9,7%, mens i Sverige er den på ca 18%, altså nesten en femtedel av befolkningen

• Blir man arbeidsledig, får man ikke ordentlige dagpenger automatisk. I Sverige bør man nemlig kjøpe en arbeidsledighetsforsikring som kalles a-kasse. Den kan koste 2-3-400 kr i måneden, og må betales av deg selv. Uten den forsikringen får man 320 kr per dag i dagpenger, mens har man forsikringen kan man få opptill 620 kr/dag (men man må ha vært medlem i minst 12 måneder først).

• I Sverige er alle "feminister" som kjemper for kvinners rettigheter. Man har til og med et politisk parti, Feministisk Initiativ. I Norge er "feminist" nesten et skjellsord som dekker militante mannshatere. Nordmenn er for likestilling, mens i Sverige prater man nesten bare om "kvinners rettigheter", og den debatten pågår hele tiden og overalt, ikke periodevis som i Norge.

• Det er lettere å prute i butikkene i Sverige, og man kan snike til seg bonuser eller ekstra tjenester. For eksempel kan man få gratis påfyll av kaffe, eller salat og drikke er inkludert i prisen om man spiser på en pizzeria.

• Svenskene har en times lunchpause, og da skal det spises varm mat, gjerne middag i en kantine eller oppvarmede middagesrester. Nordmenn har kjedelig matpakke og 30 minutters pause. I tillegg har svenskene sin "fikapause" som er kaffe og kanskje en bolle eller kringlebit, helst skal dette være to ganger om dagen.

• Man har ikke fastleger, eller lokale legekontor, eller legevakt. Isteden har man såkalte vårdcentraler som er åpne på dagtid, der treffer man først en ordentlig lege, deretter følges man opp av sykepleiere. Har man uflaks, er det ikke engang samme lege som har "din sak" fra gang til gang det kreves noe mer, men ulike leger. Er det noe alvorlig og akutt, må man reise til nermeste sykehus.

• Sverige har dobbelt så mange innbyggere som Norge, og de er mer konsentrert i byer. Det gir seg utslag i stor konkurranse om kunder (som betyr bedre tilbud), bra infrastruktur, tjenester og produkter vi ikke finner i Norge (hvertfall ikke over alt) og stor variasjon og bredde.

Disse tingene skal jeg gå inn på mer siden. Det er mye rart i Sverige!

Nam-nam!

De siste par månedene har Leelene og jeg fått smaken på hjemmelaget falafel. Dette er arabisk vegetarmat laget av kikerter. Velsmakende, sunt, billig og kan varieres i det uendelige. Siden det var litt tid, ca 45 - 60 minutter avhengig av rutiner og assistanse, alternerer vi om å lage maten.

Prinsippet er enkelt (for to voksne eller tre småspiste personer):

• La 3 dl kikerter (tørkede, hermetiske) ligge i vann natten over, eller minst 8 timer.
• Sil av vannet
• Legg så kikertene i en kjøkkenmikser, sammen med 1 hakket løk, 1 egg, 3-4 ss vann, grønne maturter (persille, dill, gressløk), krydder (salg, pepper, karri, grillkrydder, det meste går), hvitløk.
• Mos/hakk/kjør blandingen til du får en grov løs deig, nesten som grov marsipandeig
• Sett på stekepanna og ha olje og/eller smør i
• Bruk en spiseskje og lag "kaker" på størrelse med ca to femkroner. Når du legger dem i panna, press dem litt flate slik at stekeflaten blir større, og for at de ikke skal bli rå i midten
  
• Stek falaflene gyllenbrune

Vi har av og til coscos, bulgur eller ris som tilbehør, men ellers bruker vi bare salat og god sennep til, da blir det lav GI og enda enklere/billigere/raskere. Kan brukes som vegetarisk versjon av kjøttkaker med saus og poteter, tror jeg også.

Kjøpefalaflene (som på bildet) er ofte frityrkokt og inneholder mye fett, så de ville jeg holdt meg unna.

Bitene smaker best når de er varme men man kan servere dem i romtemperatur en time eller to etter steking. Tåler kjøleskap over natta eller frysing, men mister litt av smaken og spensten da, så fersk konsumering anbefales.

God apetitt!

Skrifttyper

Hallo,

Det virker som om denne bloggen har et lite problem med å vise riktige typer skrifter, såkalte fonter. Når jeg bestemmer at det skal være en bestemt font, viser bloggen gjerne en annen, og det går ikke å skru det tilbake.

Skylden får legges på Google, dette er deres programvare :-)

Indiana Jones 4

Har nå sett den fjerde og helt nye Indiana Jones-filmen på kino; Kingdom of the Crystal Skull. Det er nesten 20 år siden den forrige filmen kom i 1989, og 27 år siden den første. Harrison Ford er dermed blitt litt eldre, men svinger seg fortsatt friskt mellom skumle kommunister, hulezombies, mordermaur, buldrende fossefall, atombomber.... og som ikke det var nok, mister han jobben som professor på Universitetet.

Filmen har forsøkt å fornye seg litt, og trekker inn ting som var aktuelle i 1957 der filmen utspiller handlingen. Dette fører til mye eventyr og overdådig action, men avslutningen blir bare tullete. Skal ikke avsløre detaljer for dem som ikke har sett filmen, men sånt hører ikke hjemme i et gammeldags matinéeventyr, som Indiana Jones er.

For mye bruk av dataeffekter (såkalt CGI) gjør at filmskaperne ikke klarer å se begrensninger lenger. Alt skal bli større, bedre, voldsommere, flottere og.... enda større. Det er synd. En gang var Steven Spielberg og George Lucas blandt de mest kreative innen eventyrfilm, og de var det over en lang periode, fra midten av 70-tallet til inn i 90-tallet. Nå går de i samme fella som alle som lager eventyr og science fiction.

Men, filmen er ikke fullstendig dårlig. Godt gammeldags eventyr ødelegges ikke så lett. Indiana Jones 4 får terningkast 4 - og da ser jeg bort fra effektene (som er en "sykdom", og sykdom kan man jo ikke noe for).

P.S: Det må legges til at billettprisen for kinofilm er stiv her i Sundsvall; 100 kr! Derfor er det morsomt at vi har kjøpt kinobilletter for 66 kr stykk fra Husleieforeningen, som vi er medlem i. 34 kr i rabatt per billett er ikke dumt!

30 dagers returrett

Hey,

De siste par ukene har jeg vært på jakt etter en ny DVD-recorder. Altså en digital videospiller/opptager. Jeg kjøpte min første i 2005, en Toshiba XS34 til 5000 kr. Den har alltid vært litt kresen på platene man brenner på, og det har tidvis vært veldig irriterende å brenne ut ting. "Nå er det error igjen" har Leelene ropt utallige ganger.

Så nå, etter 3 år, er det på tide med en ny. Tre år er lenge for et digitalt produkt.

Men det var ikke så lett.

Skal man kjøpe noe som koster noe i dag, sjekker man jo info på nettet. Å skaffe seg tekniske data om de ulike modellene var ikke vanskelig, sånt finnes over alt. De fleste DVD-recordere har omtrent de samme funksjoner og prinsipper. Det som skiller dem ad er brukervennlighet og hvordan funksjonene fungerer. Eksempel; man kan slette deler av et opptak, f.eks. reklamepause. Men hvordan man sletter en bit av et opptak, er ofte ulikt. Derfor ble jakten nettopp en jakt, ikke bare et kjøp.

I Sverige er det slik at de fleste elektrobutikker lar deg kjøpe et produkt og returnere det innen 30 dager hvis du ikke er fornøyd, uansett årsak, og pengene tilbake. I Norge har Elkjøp det samme tilbudet, men jeg vet ikke hvor vanlig det er i de andre kjedene. Men jeg utnyttet denne såkalte garantien så mye jeg kunne, ettersom det å kjøpe DVD-recorder kan være innviklet når man har endel krav. Min gamle Toshiba har nemlig veldig mange fine funksjoner og muligheter i programvaren sin. En DVD-recorder er i prinsippet en PC, og som vi alle vet har PCer ulike programmer som gjør helt forskjellige ting, og noen gjør det bedre enn andre. Jeg ville jo ikke "bytte ned meg" som svenskene sier. Man forventer at digital teknikk blir forbedret på 3 år.

Men icke! (som man også sier her borte.)

Først gikk jeg til MediaMarkt, en tysk elektrokjede som har en gigantisk butikk i Birsta, et stort shoppingområde med masse varehus. Ikea, Jysk, byggevarer, bildeler, alt du kan tenke deg innenfor 1000 meter i hver retning. På MediaMarkt kjøpte jeg en Philips 3595H. Stor harddisk på 250 gb, 90 mer enn på min gamle. Men helt håpløs programvare som manglet flere vesentlige funksjoner. Skal ikke gå i detalj, men jeg sier bare; hold deg unna 3595H. MediaMarkt ga meg pengene tilbake uten knussel.

Deretter gikk jeg til Elgiganten, som er svenskenes Elkjøp. Kjøpte der en Toshiba XS27, en nyere verson av den jeg hadde fra før. Ettersom min gamle Toshiba var så bra, tenkte jeg at XS27 var en forbedring. Men neida. Faktisk var dette et merkbart tilbakesteg. Ifølge en annen Toshiba-bruker på nettet, som jeg pratet med i etterkant, hadde "den gamle XS34 med avanserte funksjoner ikke solgt så bra". Hæ??!!?! Vil ikke folk ha bra ting? Elgiganten ga meg pengene tilbake uten knussel.

Så bar det til OnOff. Der hadde de en Samsung HR755 med stor harddisk til en bra pris, rundt 3000 svenske kr. Ettersom vi i huset allerede har en Samsung digitalboks for kabel-TV (44 kanaler) som fungerer helt greit, tenkte jeg at Samsungs DVD-recorder også kunne være bra. Den var helt grei, men ikke noe framskritt og definitivt ikke like bra eller bedre som Toshiban. OnOff ga meg pengene tilbake uten knussel.

Så gikk turen til Siba, den røde elektrobutikken. Der hadde de en Panasonic som jeg hadde tittet på og ville prøve, men den dagen jeg besøkte butikken hadde de ikke akuratt den modellen på lager. Jeg fikk derfor tips om en Sony HX750 som skulle være bra. Selgeren hadde også litt peiling på funksjoner og brukervennlighet, i motsetning til selgerne i alle de andre butikkene som overhodet ikke kunne noe om produktet. Jeg irriterer meg grønn at butikkselgere ofte ikke kan noe om det de skal selge. De kan knapt lover og regler. Derfor var det et pluss og litt avgjørende av Siba-selgeren hadde litt peiling. Jeg tok Sonyen med hjem.

Og ja, den var helt klart den beste av de fire jeg hadde testet. Leelene var nå mektig lei av å fly i elektrobutikker og høre meg gnåle om manglende redigeringsfunksjoner og andre nerdete detaljer som skal finnes i en DVD-recorder. Nå har jeg brukt Sonyen i ca 2 uker og den fungerer meget bra. Den mangler bare to ting som min kjære Toshiba kunne gjøre, men de manglene kan man leve med. Til gjengjeld er det et par ting som går bedre med Sonyen, spesielt brenning, så Leelene er fornøyd med at jeg bruker mindre tid på "å knäppa på burken" og at innspilte ting blir fortere borte.

Hadde ikke Sony fra Siba funket, hadde jeg også Expert, Euronics og Elon i bakhånd + en masse nettbutikker.

Poenget med alt dette er som følger:

• Stol ikke på selgere i elektrobutikker som selger kjøleskap, TVer, vannkokere og datamaskiner under samme tak
• Teknikk utvikles ikke alltid til det bedre, så test først
• Kjøp bare der du får returgaranti, eller skaff det hvis det ikke tilbys i utgangspunktet
• Med digital teknikk kan og skal man forvente å få i både pose og sekk
• Vær tålmodig med kjærester som ikke forstår vitsen, og forklar hvorfor man jakter og leter og hva som er målet (bestikkelser kan lønne seg, Leelene fikk f.eks. sett Grand Prix-helten Johnny Logan live en gang vi var i Birsta)
  

Dessuten er det jo moro at svenske kroner er verdt 15% mindre enn norske penger. Når jeg kjøper noe som koster 100 svenske kroner og betaler med norsk Visakort, så går det bare 85 norske kroner ut fra kontoen. På Sonyen fikk jeg nesten 600 kr i "rabatt" pga kronekursen!

Ny blog!!!

Ja, det er akuratt dette jeg tror verden trenger. En ny blog. Som om ikke det finnes nok blogger allerede, eller nok onlineaviser, nok nettradio, nok MySpace, Facebook, Youtube, LastFM, og alt hva de nå heter. Det spiller ingen rolle, på nettet er det god plass og jeg har ingen dagbok med hengelås, så dette får gjøre nytten.

Jeg kommer til å skrive litt om hva jeg driver med til daglig, troligvis endel om jobben min, men mest kommer jeg nok til å skrive om hvordan det er å bo i Sverige. Det er ikke helt det samme som i bo i Norge, selv om man ofte tror det.

Vi snakkes!