20. desember

I dag er det siste helg før julen setter inn. Vi har derfor bestemt at vi skal ha et svensk julebord hele helgen. Altså julebord til middag. Et svensk julebord er for en nordmann mer et koldtbord med varme og kalde retter, brød og pålegg. Juleskinke er standard, men den er ikke som den norske svinesteika. Svensk juleskinke er ferdig kokt og skal bare varmes opp i ovnen, eventuelt med litt sennep på. Vi kjøpte en skikkelig svensk juleskinke som vi glaserte i går og som vi varmer opp i dag. Resten blir middag på nyåret. I tillegg har vi de tradisjonelle köttbullarna, prinskorv, rødbetsalat, sylte (som ikke er som norsk sylte, men mer som en blanding av lungemos, leverpostei og cabaret) og julmust (brus med smak av humle, litt som øl). Ofte har man også ulike typer sild, Jansons Fristelse, gravlaks, og dopp i grytan (brød som dyppes i kraft fra skinka), men det er begrenset hvor mye to personer orker å spise. Vi forsøkte å få tak i tynnribbe for å lage den på Eivind Hellstrøms vis, men tynnribbe finnes nok ikke i Sverige. Og så kjøpte vi en appelsingløgg, bare for moro skyld. Svensk julegløgg er av vin-typen, litt mer tysk glühwein enn norsk søt gløgg med mandler i.

Det tok forresten lang tid før snøen kom. Nå er det lørdag 20. desember og snøen kom på mandag og tirsdag. Det er såpass kaldt at den blir liggende, så julestemningen sniker seg innpå. Leelene har dessuten bakt krumkaker, eller rullrån som de heter her. Hun serverte dem til noen folk på et møte, og alle synes de var kjempegode. Leelene synes det var så morsomt å lage krumkaker at hun vil lage en dose til!

Vi har i tillegg, etter nesten tre ukers planlegging, fått opp litt julepynt. Så det lakker og lir uten tvil!

10. desember

Bare to uker igjen til jul - men ennå er det ikke snø her! Julestemningen er uteblitt (den kommer vanligvis 1. desember), men vi fikk satt opp julestjerna vår i vindet, og da ble det litt julestemning likevel. Leelene synes det blir julestemning når Nobels fredspris er delt ut.

Apropos fredsprisen, jeg tror Obama brukte ordet "war" mye oftere i talen sin enn han brukte "peace". Det synes jeg var litt rart. Hans mål må jo være å skape fred, ikke rettferdiggjøre krig.

Vi spiste havregrøt til "middag" i dag. Dels fordi vi ville ha noe enkelt og fort, og dels fordi vi ikke hadde noe spesiell annen mat planlagt denne dagen. Problemet med havregrøt er at for det første blir jeg aldri mett. To timer etter at jeg har spist grøt, blir jeg sulten igjen. Med musli eller grovbrød holder jeg meg mett i minst 5 timer. Pussig er det at Leelene blir veldig mett av grøt. Det andre problemet er at jeg nesten alltid får føling etter å ha spist havregrøt, fordi blodsukkeret blir så lavt. Med andre ord har havregrøt lav GI og er bra for diabetikere, men det fører bare til at jeg må spise noe mer for å kompensere. Blodsukkeret var for 20 minutter siden bare 3.4 og jeg følte følingen var på vei. Nå har jeg hevet i meg tre knekkebrød med syltetøy og litt godis for å klare natta uten føling.

Akuratt nå har jeg veldig lyst på ribbe, med skikkelig sprø svor! Og sennep til! Dessuten har jeg lyst på salt agurk og potetgull. De to siste tingene kommer sikkert av at jeg ikke har spist noe salt snacks på flere uker. Det er heldigvis snart helg.....

6. desember

I dag er det søndag 6. desember. Ingen gevinst i kalenderen i dag heller, men vi sparer opp snømannfigurer til 100.000 kroners gevinsten. Så langt har vi fem, men vi må ha 11.

Denne helgen er det julemarked på Norra Berget. Vi har vært der en gang før, men det tynne snølaget som kom fredag har regnet bort, så det er mørkt og utrivelig ute, og ingen julestemning. Dessuten er vi begge litt slitne og stressa, så vi dropper julemarkedet i år. Det er dessuten mer miljøvennlig å bli hjemme enn å kjøre bil, hehe. Leelene ligger akuratt nå i sofaen og ser gamle episoder av Star Trek fra 60-tallet; passelig sløv søndagstidsfordriv. Jeg vurderer å hoppe i badekaret.

Vi gjorde en blodsukkertest i dag. Det er litt interessant å sammenlikne blodsukkeret hos en frisk person og meg. Ved 3-tiden spiste vi litt sjokoladefugde (uttales "fødsj"), Leelene litt mer enn meg. Fudgen inneholder mye sukker, så det er en god ting å teste med, ettersom det i teorien skal gi tydelig utslag på blodsukkeret. Før testen hadde Leelene et blodsukkernivå på 8.3 og jeg hadde 8.2. Det er litt høyt for en frisk person, men frokosten hadde vel gjort sitt. To timer etter fudgen hadde vi blodsukkernivå på 7.1 (Leelene) og 6.8 (meg). Vi var litt overraska over at det hadde gått ned såpass mye, tross alt skal sukkerbasert godteri gi mye økning, men tydeligvis har Leelenes bukspyttkjertel pumpet mye insulin ut i blodet, og mitt kunstige insulin gjør også jobben sin. Jeg gjør ikke sånne nøyaktige tester hver dag, men innimellom, for å se at ting virker som det skal. Om to timer skal jeg måle igjen, før neste måltid, for å se at dosen insulin (45 enheter) også er bra over flere timer.

Til middag i kveld skal vi ha fläsklägg. Det er et lårstykke fra gris som inneholder bein. Jeg regner med at vi hiver den i ovnen og steker den som en skinkesteik. Enkelt, godt og mye mat for pengene - kilopris 29 skr (ca 25 skr) - med poteter og erter til. Mat som lager seg selv er aldri feil :-)

1. desember

For to dager siden var det første advent. Vi tente ikke lys, men spiste en god hjemmelaget eplepai i steden (jo forresten, vi tente et dusin telys, det var koselig... men varmt!). Leelene hadde fått i oppdrag å finne fram julepynten, men av en eller annen årsak skjedde ikke det. Kanskje brygget hun på noe, for i går fikk hun en kraftig forkjølelse, som hun sliter med i dag også. Jeg pakket henne inn i et pledd og serverte noen sjokoladebiter, og det hjalp nok, for i kveld fikk hun nok energi til å le av gutta i Top Gear (et tullete bilprogram fra BBC). Ellers har hun disse to dagene bare hvilt seg. Jeg føler meg slapp selv, nermest i feriestemning faktisk......

I dag er det første desember. Ingen gevinst i kalenderen (ja, jeg er 35 år men mamma sender en kalender hvert år) men det har kommet noen fjoner snø, så den rette julestemningen er på vei. Synes snøen har uteblitt lenge i år, men det er prisen for å bo langs kysten.

Vi er ca halvveis med julegavene. Får se om vi orker å slepe oss ut til Birsta en dag og kjøpe resten. Hvert år blir det vanskeligere å finne på noe smart å gi bort, men også vanskeligere å ønske seg selv noe. Det er vel ikke lenge før jeg må ønske meg fred i verden, snille barn og god helse jeg også!

I morgen onsdag skal Leelene til tannlegen i Kvissleby, det er en tyggetann som banker og svir. Akuratt nå er det 5-6 måneders ventetid på tannlegetimer på de offentlige tannlegekontorene, men heldigvis var det mulig å klemme inn en akutt time i nabobygda (der vi som oftest handler på fredager) på kort varsel. I Sverige må man i prinsippet betale all tannlegebehandling selv, men ungdom opp til 29 år får 300 kr i støtte fra staten per år. Leelene brukte ikke sin støtteordning i fjor så hun kan få 600 kr tilsammen i år. Men det er en mager trøst, for tannbehandling kan bli dyrt. Det er absolutt ingen som forstår hvorfor ikke tannbehandling er en del av folketrygden, untatt politikere.

Hulken

Det er ikke få ganger jeg har hørt historien om da jeg gikk i søvne og trodde jeg var Hulken. Da hadde jeg sett TV-serien på svensk TV og var 9-10 år eller noe sånt. Eller enda yngre. Etter 25 år eller mer har jeg nå intervjuet forfatteren og TV-produsenten som lagde den serien. Jeg spør ham ikke om søvngjengeri, men han forklarer at han egentlig synes Hulken skulle vært rød, ikke grønn!

Se på http://snipurl.com/kjohnson

Intervjuet ble egentlig gjort i fjor men ble ikke gjort klar før nå, ettersom en nyinnspilling av hans klassiske serie V nå går på amerikanskje skjermer.

Uka som gikk

Det er nå søndag 15. november 2009.

Mandag
Hmm, kan ikke huske at noe spesielt skjedde denne dagen.

Tirsdag
Teresa flyttet ut til sin egen leilighet etter å ha bodd hos oss 17 dager. Det var greit å ha besøk, men litt slitsomt i lengden, så det skal bli godt å få tilbake hele huset.

Onsdag
Handlerunde i Birsta for å kjøpe inn mat og nødvendige husting til Teresa. Hun har verken vasketing, dyne eller bord. Konseptet med dynetrekk var ukjent for henne.

Torsdag
Sendte mail til kommunen med krav om at de skal dekke kostnader på ca 1400 kr som jeg har hatt på de dagene Teresa bodde her.

Fredag
Leverte vinterskoene til en skomaker (ja, det finnes sånne fortsatt). Det er en søm som har gått opp som slipper inn vann, men skoene er ellers altfor gode til å kastes. De kostet 1600 kr nye og da skal ikke en søm som koster 110 kr å reparere gjøre at de byttes ut riktig ennå.

Lørdag
Forsøkte å rydde litt på kontoret. Fant noen ting som skal være julegaver. Leelene gikk på treningssenteret, men jeg var egentlig utslitt etter at leieboeren er flyttet ut, og kunne puste ut for første gang.

Søndag
Slappet mest mulig av med TV, prøvde å ta igjen litt av det vi ikke har fått sett de siste to ukene. Gikk en kort tur i tåka. Til middag spiste vi steik som vi varmet opp fra fryseren.

Teresa

I dag er det nøyaktig to uker siden vi fikk en husgjest (eller inneboende, som det heter på svensk). Teresa er en 21 år gammel flyktning fra krigsherjede Kongo, som tidligere har bodd i en by to timer nord for Sundsvall, men som nå vil bo her. Desverre har hun kommet ut for endel trøbbel, så vi er blitt nødt til å hjelpe henne.

Historien er lang, men den er omtrent slik:

I januar 2008 flyktet Teresas familie (foreldre og 7 barn) fra Kongo til Sverige på grunn av krig. De bosatte seg i Örnsköldsvik, og som voksen fikk Teresa egen leilighet. Men som det ofte blir, ble det krangel mellom foreldrene og Teresa, og faren hennes truet henne med vold. Naboer og familiens bekjente begynte å kontrollere Teresa på skolen, ute på byen og hjemme. Presset ble så stort at Teresa måtte brått flytte til en annen by, og det ble Sundsvall. Der fikk hun bo noen uker hos en venninne i Bredsand. Denne venninnen begynte etterhvert å rote i Teresas saker, og forsøkte også å misbruke hennes ID-papirer. Dette førte til en krangel som gjorde at Teresa ble bokstavelig talt kastet på gata, med klær og eiendeler og alt. Dette var torsdag for litt over to uker siden. Den første natta ble hun nødt til å oppholde seg ute. Hun hadde forsøkt å sove på gresset, men hadde ellers klart å snike seg inn i en trappeoppgang for å holde varmen.

Fredag hadde Leelene og jeg vært på vår vanlige fredagshandlerunde (matinnkjøp for helgen og neste uke), og stod ved bilen med bæreposer i armene da Teresa kom gående på gata, gråtende og skjelvende av kulde. Da visste vi ikke bakhistorien, men Leelene spurte om noe var galt, og vi kom fram til at Teresa kunne få komme opp i leiligheten, varme seg litt og ringe til noen. Som sagt så gjort; ettersom hun snakker litt dårlig svensk, ringte jeg først til politiet, som sa at det var sosialvakta som hadde ansvaret. Jeg ringte dit, og ganske riktig så sendte de en bil for å hente Teresa til en nattherberge.

Dagen etter, en lørdag, ringer det på døra vår, og Teresa spør om hjelp igjen. Problemet med sosialvaktas herberge er tredelt; for det første bor det nesten bare alkiser og narkomane der, og de viser en type oppmerksomhet som Teresa ikke liker. Hun er ung og pen, og følte seg ikke trygg der. For det andre blir man kastet ut kl 7 om morgenen, og får ikke komme tilbake før kl 1900. Det skal nemlig drives "annen virksomhet" i herberget på dagtid. Da har ikke Teresa noe sted å være hele dagen, og ikke noe sted å lagre tingene sine. Det er lenge å vandre ute i byen i 12 timer i kald oktoberdag! For det tredje har ikke Teresa en eneste krone å kjøpe mat for, og hadde hun vært diabetiker, ville det vært katastrofalt å gå 12 timer uten mat (man fikk frokost og kveldsmat på herberget). Selv som frisk er det slitsomt å gå ute i kulden uten mat i 12 timer.

Dette førte til at vi tilbød henne å overnatte på Leelenes rom, på gjesteluftmadrassen, bare til mandag når problemet sikkert kunne løses. Og sånn ble det.

Bortsett fra at problemet ikke ble løst på mandag. Den dagen begynte jeg å ringe til henholdsvis sosialkontoret og kommunens innvandreravdeling. Sosialkontoret kunne ikke hjelpe Teresa hverken med bolig eller matpenger, ettersom hun "tilhørte" innvandreravdelingen. Og innvandreravdelingen kunne ikke hjelpe Teresa fordi hun måtte fylle ut søknader først, og deretter skaffe seg en bolig, og deretter en skoleplass. Alt sånt tar jo tid, gjerne flere uker og minimum noen dager, og i mellomtiden må en person ha et sted å bo og noe å spise. Tilbake til sosialkontoret igjen, men nei, selv om de visste at innvandreravdelingen ville bruke flere dager eller uker på å hjelpe Teresa, så kunne de ikke hjelpe. Og innvandreravdelingen holdt på sitt, nemlig at Teresa måtte selv skaffe bolig og skoleplass. Nå er det veldig vanskelig for en person som snakker dårlig svensk og som lett blir forvirret av offentlig og formell informasjon (vanskelige ord og uttrykk) å fikse sånne ting selv, så da kunne hun vel få hjelp av en saksbehandler? Nei, for innvandreravdelingen driver hverken boligformidling eller generelle tolketjenster. Forstår man ikke språket eller vet man ikke hvordan et reglene fungerer, så er ikke det innvandreravdelingens problem!

Med andre ord ble jeg nødt til å trå til igjen. Til tross for at det råder boligmangel fant jeg to ledige leiligheter etter et par dager. Litt slitne ettromsleiligheter 15-20 minutter fra sentrum, men Teresa ville ha den ene. Samtidig med boligjakt drev jeg lobbyvirksomhet mot kommunens mange byråkrater, inkludert mange i innvandreravdelingen, for å få dem til å sette opp farten og saksbehandle Teresa fortere enn vanlig, ettersom både bolig og matpenger var rimelig akutt. Vi visste at selv om vi nå fant en bolig, kunne hun ikke bo der før hun fikk matpenger, og matpenger (såkalt livsopphold) ville hun ikke få før hun hadde en skoleplass. Nå var det ikke mindre enn tre saksbehandlere som skulle stemple skjemaer og følge regler; boligsaksbehandleren som skal godkjenne husleiekontrakten og betale ut penger, skolesaksbehandleren som skal vurdere Teresas utdanning og skaffe skoleplass, og økonomisaksbehandleren som skal godkjenne og utbetale livsoppholdspenger.

At vi ble forespeilet at det ikke fantes skoleplass før i midten av januar, gjorde ikke saken bedre. Da ville ikke Teresa fått penger til hverken husleie eller livsopphold før om over 2 måneder!

En onsdag i første uke fikset vi altså husleiekontrakten. Torsdag trodde vi at boligsaksbehandleren skulle godkjenne papirene, siden vi hadde forklart nøye i mail og på telefon, med opptill flere personer (inkludert to sjefer), at det hastet. Men torsdag var saksbehandleren på kurs, og ingen vikar var satt inn. Og fredag var saksbehandleren hjemme, enten syk eller så hadde hun tatt ut en fridag. Først på mandag i uke to ble husleiekontraktenen godkjent. I teorien kunne Teresa nå flytte inn, men uten matpenger gikk jo ikke det, dessuten har hun alle møbler og kjøkkenredskaper i sin gamle leilighet.

Utover i uke to fortsatte jeg å ringe og maile til byråkrater og saksbehandlere, med beskjed om å sette fart på sakene. Vi skulle fått et møte med skolesaksbehandleren på onsdag, men dette ble utsatt til torsdag ettermiddag. Møtet gikk bra - Teresa skulle få skoleplass allerede på mandag - men neste skritt er økonomisaksbehandleren, som ikke fikk papirene sine før på fredag, og dermed ikke rakk å utbetale noe livsoppholdspenger tidsnok til at Teresa kunne få dem før helgen. Nå tror vi at disse pengene kommer mandag, eller senest tirsdag (i uke tre av denne saken).

Hvis Teresa nå begynner på skolen mandag og får pengene sine på tirsdag, gjenstår det fortsatt noen problemer. Alle hennes ting befinner seg i Örnsköldsvik, det tar to timer å kjøre dit, og vi må leie tilhenger. Disse kostnadene må Teresa betale selv, eventuelt med støtte fra meg, ettersom kommunen ikke har plikt til å hjelpe til med flyttekostander. Eventuelle møbler og utstyr til huset (gardiner mangler, og ny seng bør kjøpes inn) må også dekkes av livsoppholdspengene, som vi tror er maksimalt 4000 kr i måneden, eller i verste fall 3100 kr. Videre er situasjonen slik at det er fortsatt oppsigelsestid på hennes gamle leilighet i Örnsköldsvik, den må hun betale på i to måneder til, tilsammen 5000 kr. Her har jeg kanskje klart å få til en nedbetalingsordning. Fullt så hjelpsomme har ikke strømselskapet Vattenfall vært, de ser at strømregninger har forfallt og vil hverken sløyfe inkassoavgifter eller dele opp betalingene. Så vi har en utgift på ca 1600 kr til gammel strøm, som vi ikke vet hvordan Teresa skal få råd til. Videre har Telia (Sveriges Telenor) klart å selge henne hustelefonabonnement som hun hverken trenger eller vil ha, med 12 måneders bindingstid, så vi har en ekstra månedsutgift på 149 kr som også svir. Vi har ikke lykkes å forhandle bort den ennå. Derimot har vi fått bort et bredbåndsabonnement som Telia solgte til Teresa da hun bodde hos sin venninne i Bredsand, og det uten at det kostet noe.

I dag er det søndag, som er den tredje søndagen Teresa bor hos oss, og vi er på vei inn i uke tre av dette "prosjektet". I morgen mandag skal Teresa på skolen, og ettersom hun ikke har noe penger må hun enten låne Leelenes busskort, eller jeg må kjøre henne inn. Vi må også sponse henne med noe lunsj, samt retur hit. I verste fall blir det det samme på tirsdag, så problemene er ikke løst riktig ennå. Alt dette som er beskrevet over har naturligvis vært slitsomt og frustrerende, men vi kan jo ikke bare se på at en person går på gaten og fryser og er sulten i november. Jeg mener at sosialkontoret har sviktet mest - de har plikt til å hjelpe folk som trenger akutt hjelp, enten det er bolig eller matpenger. Da bør ikke formaliteter stå i veien, for mat må man ha, uansett regler!

Og selv om dette var en lang historie, er den bare fortalt i grove trekk. Jeg kunne sagt mye mer!

Når det gjelder Teresa selv, så er hun en søt, snill, hjelpsom, stille, og passe beskjeden person. Overhodet ikke kravstor eller kresen, og er tålmodig i en nokså kjedelig tilværelse. Hun har sovet på en luftmadrass i to uker uten å klage, spiser svensk husmannskost, liker brød og melk til frokost, fordriver tiden mest med å se actionfilmer på DVD, og har ellers full forståelse for alle problemer. Hun vil aller helst gå på skolen for å lære seg svensk, deretter studere for å bli sosionom (sosialarbeider). Dessuten er hun kristen, liker svensker bedre enn afrikanere, og synes Mia Gundersen er flink i "Skal vi danse". Tross alt er det bedre å ha en sånn person som ufrivillig gjest, enn en godt voksen, brautende, kravstor, kjederøykende, nesepillende svensk alkis, som det finnes mange av og som vi like gjerne kunne ha støtt på.

Jeg er dessuten sikker på at myndighetene hadde hjulpet litt mer og fortere dersom det hadde vært en "vanlig" svensk person som ble husløs, for eksempel en middelaldrende mann som kan snakke for seg og som tør å si i mot kommunale byråkrater. På to uker har det ikke gått opp for myndighetene her, at en person uten penger og uten bostad er ute av stand til å hjelpe seg selv, selv med det mest grunnlegende. Hvordan kan f.eks. innvandreravdelingen kreve at Teresa skal skaffe seg en leilighet før de hjelper henne, når hun ikke har en krone å ringe utleiekontoret med? Skjønner de ikke hvor sirkelen må begynne?

Oppdatering følger.

Snart er det jul!

Nå som nettene er blitt litt lengre og kulda har begynt å sette inn, har vi plutselig begynt å se veldig fram til jula. Om det er kjedsomhet, ønske om ferie (vi dropper høstferien her), lyst på ribbe og pepperkaker eller noe annet, vet vi ikke. Men vi gleder oss veldig til jula, og planlegger for tiden julegaver. Noen kjøpte vi inn allerede i fjor, før forrige jul. Leelene kanskje skal strikke noe til noen. Mormor har fått beskjed om å skrive ønskeliste. Nærbutikken har begynt å selge julmust (svensk brun julebrus). Så forberedelsene er godt i gang!

Det eneste jeg vet jeg ønsker meg, foreløpig, er mørke panelgardiner til stua, som skal holde lyset ute når vi ser på TV og film. Ikke blendingsgardiner, men lystette stuegardiner som kan henge på en vanlig rund gardinstang. Jeg innser at vi ikke har tid til å komme oss ut til Birsta for å glo etter gardiner i butikkene, så det er like greit å ønske seg det til jul. Leelene ønsker seg garn, som vanlig, kanskje merinoull.

Ho-ho-ho!

Subaru er best!

Som kjent er jeg veldig fornøyd med bilen min. Jeg kjører ikke veldig mye, men når det først trengs å kjøres, er den mye bedre enn skrot-Volvoen jeg hadde før. Og helt ideell på vinterføre. Men nå har jeg funnet ut at det ikke bare er en god bil jeg har.

En undersøkelse viser at Subaru er blant de bilene med minst feil på. Subaru kommer på en hederlig 6. plass (av 33 bilmerker). Kjells Rover kommer på 21. plass og mammas bil kommer på 11. eller 12. plass (Daewoo). Prestisjemerker som BMW, Mercedes og Volvo har nesten dobbelt så mange feil per 100 biler som Subaru, og kommer langt nede på listen.

Men dette er ikke det beste. Det beste kommer nå: En ny uavhengig undersøkelse viser at folk som kjører Subaru er snillest i trafikken.... og dessuten mer moralske som personer!

Fra undersøkelsen:

Synes du BMW- og Audi-sjåfører er mer aggressive i trafikken enn andre? Det stemmer, for de kjører fortere enn andre, sniker mer, og bulker oftere. 23 prosent av BMW-eiere synes det er greit å snike på bussen. Bare 11 prosent av Subaru-eierne mener det samme.

Man har undersøkt skadestatistikken og moralen til folk som kjører ulike bilmerker, og jeg må si at det ikke overrasker meg at Subarufolk både kjører penest, og er mest moralske. Jeg vet jo litt om dette, som selv kjører Subaru, hehe! Det står videre:

Subaru-eiere:
Beholder aldri penger som er funnet
Holder fartsgrensene
Sniker ikke på trikken

BMW-eiere:
Beholder gjerne penger som er funnet
Kjører for fort Sniker på trikken
Snyter litt på skatten

Dette er en ny norsk undersøkelse hvor MMI har spurt nesten 14000 personer. Subaru kommer best ut fordi sjaførene tenker på trygghet og trafikksikkerhet, har mer erfaring og ikke er opptatt av prestisje i bilvalget sitt. Det er laget statistikk av undersøkelsen, og Subaru fikk der 73 poeng (minst/best av 20 bilmerker) mens BMW fikk 134.

Med andre ord - som jeg skulle sagt det selv - folk som kjører Subaru er ikke bare bedre bilister og tryggere trafikanter, men de har også bedre moral enn andre sjafører. Nå er det endelig vitenskapelig bevist! Hehehe!

Forresten, for moro skyld sjekket jeg prisene på en Subaru Legacy 2010-modell i Norge og Sverige. Den billigste stasjonsvognen koster 207.000 norske kr i Sverige, men nøyaktig det dobbelte, 414.000 norske kroner i Norge. Hurra for Norge!

Litt om mat og helse

De siste 3-4 ukene har vi gått over til å spise mindre brødmat. Faktisk har vi byttet ut 2 brødmåltider hver dag (frokost og lønsj) mot müsli, altså sunne kornblandinger. Leelene har melk på, jeg fil (svensk surmelk/kefir). Brød spiser vi bare i helgene for variasjonens skyld. Dette har medført et mer stabilt blodsukker, samt at magen min er blitt mer rolig. Mens jeg før måtte gå på do 12-15 ganger på en uke, er jeg nå nede i 5-6. Er ganske sikker på at dette skyldes bedre fordøyelse på grunn av nettopp müsli. Jeg spiste mye rugbrød før, og trodde fiberne skulle være bra for magen, men åpenbart er grove korn, solsikkekjerner og havre bedre.

Andre matnyheter; i noen måneder har Leelene kunnet spise grisekjøtt. Vet ikke om jeg har skrevet om det her før, men Leelene har i mange år trodd at hun har vært allergisk mot svin. Hun mener hvertfall at hun var det i tenårene. På våren gikk hun til en lege som sa at det ikke finnes noe som heter griseallergi, og deretter faset vi sakte inn grisekjøtt i maten, både som pålegg og som middag. Og det gikk helt fint. Det er ikke noe poeng å spise mest mulig svinekjøtt (vi spiser mye kylling og oksekjøtt) men nå er det hvertfall enklere å planlegge middager, eller ta seg en pølse når man er på tur, eller spise ribbe til jul!

Ikke nok med det, Leelene har også oppdaget at sennep er godt, spesielt på pølser. I hele sitt liv har hun ikke likt sennep, men nå er det fast inventar på pølsemiddager. Dessuten har hun begynt å spise leverpostei også, etter at hun fikk en gratis prøvepakke på et mosjonsarrangement hun var med på i sommer.

Til tross for at hun nå spiser både gris og leverpostei, har Leelene gått ned 13 kg i vekt på ca 18 måneder, takket være trening på Friskis og svette turer i områdene rundt Bredsand. Det er ikke dårlig! Selv ligger jeg på stedet hvil vektmessig. Mange sier det er vanskelig å gå ned i vekt når man tar så mye insulin som jeg gjør, men på siste legesjekk i forrige uke så var alle blodets kjemiske verdier ganske fine. Så det går ikke mye feil i den avdelingen.

I kveld blir det lakseboller (en slags type fiskeboller) til middag. I morgen stekte poteter og kjøttbullar. Nam!

Rusk i halsen

I går og i dag har jeg hatt litt vondt i halsen. Trodde jeg bare var tørst, men det virker som en eller annen baselusk har lurt seg dit. Det er sårt, og bare Cosylan (hostesaft på resept) virker dempende. I dag har jeg i tillegg vært litt trøtt og sliten, som etter en lang arbeidsuke. Har sett en Stompa-film på DVD, det var vel det mest avanserte jeg orka i dag. Influensa på gang?

Vi har spist kjøttbullar i brun saus med poteter og erter og tyting til middag. Leelene har gått tur, og siden lest mye i en science fiction-bok av Isac Asimov. Det meste er som vanlig, med andre ord.

Skylder mange oppdateringer her......

Oppdatering 8/9: Var skikkelig snørrete i går. I dag er jeg slapp, har verk i noen muskler eller ledd, tett i nesa, ingen smaksans, sover dårlig eller ingenting, men slipper å snyte meg hvert 10. minutt. Temperatur 36,7.

Oppdatering 9/9: Hadde feber i natt (men ikke i dag), verk i muskler, ingen luktesans og har noen forferdelige tørrhostekuler. Men er litt på bedringens vei også.

Oppdatering 10/9: Ingen luktesans og hoster litt, men føler meg bedre. Fortsatt trøtt og slapp, men sov godt i natt for første gang på 6 dager, så det verste er vel ute av kroppen.

Oppdatering 12/9: Stadig bedre. Litt trøtt og sliten.

Oppdatering 13/9: Er vel så nærme frisk man kan komme uten å være helt frisk. Nå om høsten er jeg alltid litt snufsete så jeg vet ikke helt hvor friskhetspunktet slår inn.

Første ferieuke

Den første ferieuka er nå over, med stort sett grått vær og duskregn hele tiden. Vi bada to ganger i Rotbergsjøen, mest på ren tross, selv om gradestokken neppe var over 18 grader. Likevel var det en koselig uke på Rotberget.

Leelene bader, vasker seg og avkjøler seg samtidig.


Bildet er tatt fra båthuset, mot Bestumhytta. Til tross for grått vær
dukket det alltid opp badegjester ved minste gløtt av sol.

Leelene besøkte "steinen" i Røgden etter først å ha sett "korset". Leelene har en teori om at bonden som bor like ved korset luker der hvert år, for at det skal fortsette å være en turistattraksjon. Mormor tror det er noe mystisk der, mens morfar stoler på 100 år gamle jordanalyser fra Stockholm, som sier at det ikke er noe spesielt med jordsmonnet, og at det derfor må være noe mystisk. Jeg tror det er en naturlig forklaring av et eller annet slag, og at det er på tide med nye analyser.

Det vokser ting rundt korset, men ikke nedi selve gropa. Visstnok.

Her kan man se at den store øvre steinen ligger oppå den store undre steinen, med småsteiner som eneste støtte. Et naturfenomen som kanskje stammer fra istiden for 10-12000 år siden.

Action i Bredsand

Tirsdag kveld skjedde det noe uvanlig her i Bredsand. En kjøkkenvifte i naboblokka vår hadde tatt fyr, og grå røyk veltet opp av pipa og ut av balkongdørene til leiligheten, som heldigvis lå på bakkeplan. Tre brannbiler, ambulanse og politi kom til stedet, og heldigvis utviklet ikke brannen seg. Ingen beboere ble evakuert, foruten de som bodde i samme oppgangen som brannen.

Denne lille brannen kunne like gjerne skjedd i vår oppgang, og da kanskje vi hadde fått røyk- og/eller vannskader her. Heldigvis er Leelene nøye med å vaske eller bytte ut filteret i kjøkkenvifta ofte.

Det ene bildet tok jeg fra soveromsvinduet, det andre er lånt fra Sveriges Televisjon.

Dette er ikke vanlig fyring, men røyk fra en brann i en kjøkkenvifte.

Brannfolk med kontroll over situasjonen. Heldigvis var brannen på bakkeplan.

Svenska flaggans dag

Som vanlig nå for tiden er jeg litt etter med rapportering om hva som skjer, men 6. juni var det Sveriges nasjonaldag og her kommer en kort rapport fra den.

I motsetning til i fjor, da nasjonaldagen hadde strålende sol, var årets Flaggans Dag en grå, kald og blåsete dag. Vi oppholdt oss derfor ikke så lenge på torget i byen. Det var merkbart mindre folk der også, men vi traff vår halvnorske nabo Håkan. Litt ironisk at vi aldri ser ham i oppgangen, men når det er 20.000 mennesker i sentrum, da treffer vi ham der!

Svenske nasjonaldager er anderledes enn de norske. De har ikke en fast måte å feire dagen på, men alle byer og steder utvikler sin egen tradisjon. I noen byer kan det være allsang og grillmat i en park, mens andre steder er det kulturfestival med både barn og voksne som opptrer. På TV vises Stockholms feiring som likner en popkonsert iblandet militært orkester og bilder fra Knugens kåk, også kalt "slottet". I Norge er det liksom barnetog, taler på skolen og spising av is hvor enn du er, men i Sverige vet man ikke helt hvordan man feirer nasjonaldagen (den ble fridag og helligdag først i 2005), så hver en krok har sin egen måte. I Sundsvall er det rigget opp en stor scene på torget hvor det er korsang og taler, samt utdeling av stipendier. Rundt om kring i sentrum har foreninger, lag og organisasjoner satt opp boder. Alt fra dyrebeskyttelsen til kunstmalerforeningen og idrettslag.

Men som sagt, det var kjølig så vi tok oss bare en rask runde, spiste den obligatoriske softisen og så gikk vi hjem. Der feiret vi videre med grillmat, og den store nyheten var at Leelene nå har bestemt seg for å spise grisekjøtt (enten det er kjøttdeig, pølser eller koteletter). Tidligere har hun jo vært allergisk, men har nå vokst dette av seg. Vi har tidligere testet litt forsiktig med diverse kjøttpålegg, men nå på nasjonaldagen gikk det ned grillkoteletter og krydra kjøttpølser, så Leelene er nå offisielt ikke allergisk mer! (Vi var for noen måneder siden hos en lege som opplyste at det ikke finnes noe som heter grisekjøttallergi, så det var vel da vi begynte å forske på dette.)

Orkester på torgets scene, med Kjell Lønnå i beige dress til høyre.

Et eller annet kor som sang noe vi ikke husker hva var.

Fekteklubben har oppvisning.

Rytmisk kroppsbevegelse synkronisert til musikk, også kalt dans.
En danseklubb har oppvisning.

Pølsegrateng!

Middagsrapport fra over kjølen; i går spiste vi pølsegrateng. Og hva er det som er så spesielt med det? For det første har ikke jeg spist pølsegrateng siden jeg bodde hjemme i Ekornveien. Det er vel 13 år siden. For det andre har ikke Leelene spist pølsegrateng noen gang. Denne retten gikk i mange år under navnet "Sånt som vi ikke veit navnet på" i Gjerdrum, og jeg vet ikke når vi kom fram til at det heter pølsegrateng. Jeg vet ikke helt sikkert om det heter det egentlig, for hvis jeg googler etter pølsegrateng så finner jeg stort sett oppskrifter med makaroni. Og makaronigrateng er noe jeg har laget flere ganger, men da kaller jeg det makaronigrateng, og ikke pølsegrateng.

Forresten så brukte jeg ordet pølsegrateng 6 ganger i innledningen, og det må være verdensrekord for dette ordet? hehe

Vår oppskrift er som den mamma pleide å lage (såvidt jeg husker den, i allefall):

• Hjemmelaget potetmos
• Løk hakket i småbiter
• Pølse (falukorv) hakket i småbiter
• Bland alt sammen
• Legg på ost, stek i ovnen i 15 minutter
• Ketchup er frivillig
  

Kjempeenkelt, og veldig godt. Leelene ga maten karakter 7 på en skala fra 1 - 10. Man kan selvsagt piffe opp med erter, mais, hvitløk, annen type kjøtt, eksotisk krydder osv., men da blir det jo ikke "Sånt som vi ikke veit navnet på".

Et bilde jeg har rappa fra nettet.

Vår grateng så nokså lik ut som denne, men "flatere" på toppen.

Vi holder på og skal avrime fryseren, så i kveld til middag krampespiser vi ting vi finner der for å tømme fryseren, nemlig renskåret svineflesk med couscous til. Sikkert også rødløk, og stekte epler til. Man tager hva man haver!

Jean Michel Jarre i Oslo

Elektromusikkens "gamlefar" Jean Michel Jarre (nå 61 år gammel) spilte i midten av mai i Oslo. Konserten var en del av turnéen "In-Doors" som i 2010 skal besøke de fleste verdenshjørner. Leelene og jeg var selvsagt på plass i Oslo Spektrum, her kommer noen bilder:









Flere bilder kan sees på jarretribute.com
Full konsertrapport (på engelsk) kan leses på planetorigo.com

Denne konserten var min 15. konsert med Jarre siden 1990, stort og smått medregnet. Tar jeg ikke feil, kan det bli flere i 2010.

Roger Moore i Stockholm

Nå skal jeg prøve å komme ikapp med alle blogginnlegg som skulle vært skrevet. Vi må spole tilbake til begynnelsen av mai for å se på hva som skjedde sist.

Da ble det nemlig klart at sir Roger Moore skulle besøke Stockholm for å gjøre reklame for sin nye bok. Den gamle skuespilleren, mest kjent som James Bond og Helgenen, har de siste 20 årene drevet mest med veldedighet, og da mest i forbindelse med UNICEF, som er FNs barneprogram. Der holder Roger Moore på med innsamling av penger og opplysningskampanjer for prosjekter som utbygging av skoler i fattige land, medisiner, helse, mat, rettigheter og alt mulig annet som barn i fattige land ikke får nok av. For denne innsatsen ble han for noen år siden adlet og kan nå kalle seg "sir". Hans kone, danske Kristina, kan dermed kalle seg "lady".

Siden jeg er arvelig belastet og ikke kan noe for at jeg er fan av Moore, så måtte jeg selvsagt kjøre ned til Stockholm og få en autograf i bokhandelen som Moore skulle besøke. Leelene slengte seg på. Det var en kjøretur på ca 4 timer, og været var pent, så det gikk unna. Ganske presis kl 1600 dukket Rogern opp i kjøpesenteres NK, og den lange køen gikk sakte men sikkert unna. Jeg hadde jo kjøpt boka i fjor høst da den kom ut, og ville ha en autograf i den, men sure bokhandelvakter tvang meg til å kjøpe boka på nytt, fordi de hevdet at Moore ikke ville signere annet enn nylig kjøpte bøker med kvittering.

Bokhandelfolka var ikke bare uhøflige, de tok også feil; Roger Moore signerte begge bøkene mine. Jeg fikk også tatt ham i hånda og sagt takk for alle de morsomme filmene han har spilt i. Ok, så er ikke Roger Moore verdens beste skuespiller men han er ikke så selvhøytidelig som de fleste andre skuespillere.

Sir Roger Moore signerer bøker i Stockholm. Jeg fikk to signaturer.

Her i Sverige har "Helgonet" gått i reprise i hele vinter og vår, og det er åpenbart at svenskene liker Rogern.


Køen var lang, den gikk langt utpå gata og det tok sikkert et par timer før alle hadde fått sitt.

Etter signeringen tok vi oss en hamburger på TGI Friday's i sentrum av Stockholm. Det er åpenbart dyre husleiepriser der, for burgerne kostet 150 kr stykk, i motsetning til 50-60 kr som de koster her oppe i Sundsvall. Men, porsjonene var store og smaken var god.

Vi hadde nå en fire timers kjøretur foran oss, så vi hadde ikke tid til så mye shopping eller sightseeing. Vi gikk innom en platebutikk og kikket litt, og så en kjapp tur innom en kiosk for å kjøpe litt "färdkost" (kjøremat), deretter kjørte vi hjem til Sundsvall.

Nå har jeg to signerte bøker av Roger Moore. Den engelske beholder jeg, men hvis det er noen som vil ha en signert svensk bok, så er det bare å si fra.

Krim, plurr og köttbullar

De siste 4-5 dagene har det vært glohett her i Sundsvall, som det har vært i store deler av Skandinavia forøvrig. Det førte til at vi i går (søndag) gikk oss en tur ned til stranda. Først kjøpte vi en is på butikken, så gikk vi en omvei til campingplassen og kjøpte en is til, deretter ned til stranda for å utføre årets første bad. Egentlig er "bad" å ta litt i - vi vassa til knærne, for vi hadde ikke badeklær på, og skulle handle på butikken etterpå så vi kunne ikke bli klissvåte. Vannet hadde passe temperatur, men selve stranda er steinete. Det er mindre en sandstrand enn en steinstrand. Absolutt ikke som på Rotberget!

Det finnes kanskje fire badeplasser i nærheten av der vi bor, så vi tenkte at vi må jo utnytte dette nå som sommeren er så varm. Dette førte til at vi i dag (mandag) reiste til Birsta og kjøpte badeklær til Leelene. Vi planlegger å "hoppe i plurret" som det kalles, en av de nermeste dagene.

Som det følger av varmt vært er det også mye lys ute. Vi bor langt nord, og sommernatta er veldig lys. Heldigvis har vi nå en blendingsgardin som hjelper mye, men den er jo så tett at den ikke slipper inn frisk luft heller. Hvorfor kan man ikke få i både pose og sekk? Noen må da ha oppfunnet et lystett gardin som slipper igjennom luft!

Siden jul har jeg vært flink til å lese bøker. I fjor leste jeg stort sett aviser, blader og tegneserier, og det synes Leelene var litt pysete. Men i vår har det gått unna; først leste jeg ut en PD James-bok (om politimannen Dalgliesh) som jeg hadde brukt ca 5 år på å lese. Leelene synes det var i tregeste laget og har mobbet meg endel for det. Deretter leste jeg en Camilla Leckberg-krim, biografien til Roger Moore, en faktabok om musikkpiratene i Sverige, tre romaner om Alexander den Store, og en Åsa Larsson-krim som jeg begynte på som påskekrim på Rotberget. For noen uker siden hadde jeg lest 3/4-deler av DaVinci Koden (Dan Brown). Jeg vet at jeg er litt sent ute, dette er jo en bok "alle" leste for noen år siden, men jeg har ikke hatt tid før nå. Boka er ganske spennende, men den er lagt opp som en endeløs rekke cliffhangere, med nokså korte kapitler. Jeg kommer meg gjennom 4-5 cliffhangere hver kveld, og det føles litt forutsigbart og ensformig. Men til gjengjeld blir man nysgjerrig og kan egentlig ikke legge bort boka før man kommer til et sted hvor det går litt saktere, liksom. De siste par ukene har jeg ikke fått lest så mye lenger, likevel. Den egentlige grunnen til at jeg leser DaVinci Koden nå er at jeg har tenkt å lese Knut Nærums parodibok, men da må jeg jo først lese originalen. Dessuten vil jeg snart se filmen, og dessuten har det kommet en ny film i samme serie, så hvis jeg skal se film nr 2, må jeg først se film nr 1 men før det igjen lese boka, for deretter å lese parodien! Henger dere med? Hva jeg skal lese etter DaVinci Koden vet jeg ikke. Kanskje må jeg lese Engler Og Demoner slik at jeg kan se film nr 2 etterpå!

Ferieplaner - etter mye om og men har vi kommet fram til at vi ønsker oss tre ukers ferie, fordelt på tre énukersbolker med en arbeidsuke mellom hver. Den første uka starter ca 17. juli og da satser vi på en tur til Rotberget. Senere tar vi en uke hvor vi gjør unna endel ting langs kysten her oppe. Leelene er interessert i endel severdigheter her. Den tredje uka blir en daffeuke hvor jeg har tenkt å se alle de filmene som jeg har samlet meg opp og som jeg ikke får sett fordi jeg rekker bare å se science fiction-filmer nå for tiden. Med andre ord så dropper vi tur til Møja. Det er blant annet litt upraktisk der.

I dag har vi spist en ny sommeraktig rett som vi har komponert selv. Den er litt sånn "man tar hva man har" og du trenger følgende for å lage "Sundsvallsk kjøttbullemacka":

• 4 - 6 brødskiver (til 2 personer) som egner seg til å ristes
• Fersk ost (såkalt mykost, naturell, eksempelvis Filadelfia)
• Rødbetsalat (majonestypen, som "rekesalat" men med rødbeter)
• Kjøttbullar, 2 stykk per brødskive, altså 12 bullar til 6 brødskiver
• Rødløk

Først kjører man brødskivene i brødristeren til de blir passe grilla. Vent til de ikke er varme lenger, smør deretter på godt med mykost. Legg deretter på rødbetsalat. Kjøttbullarna bør helst varmes opp, og skjær dem så i to biter og legg 4 halver på hver brødskive. Legg mye rødløk oppå og rundt kjøttbullebitene.

Her er det mange smaker på en og samme gang, men de passer perfekt sammen og føles både lett og mettende samtidig. Rødbetsalaten blir ikke så sterk når den blandes med mye annet, og rødløk er også ganske mild.

Vel, dette var en oppdatering fra en gjennomsnitts dag i Sundsvall. God natt!

Teletull og nettnytt

Hallo!

Har vært litt dårlig til å skrive i bloggen i vår, men det er travelt på jobben, og nå går det jo mot sommer også, noe som tar endel ekstra tid da man liksom kan gå turer ute, spise en is etter at man har handlet, sitte på balkongen og nyte godværet... alle sånne småting spiser tid.

Men noe skjer det jo. Nå i mai er vi blitt tvunget til å bytte leverandør av telefon, tv og internett. Tidligere hadde vi alt dette i kabel fra ComHem, men nå har huseieren bestemt at det skal legges inn fiberkabel fra Telia (Sveriges svar på Telenor), dette ble faktisk lagt inn i vinter. Det dumme med dette er delvis at vi ikke vet helt hvordan Telia kommer til å fungere (stabilt nett? Bra priser?), og delvis at ingen av oss som bor her er spurt om vi vil bytte. Det bor ca 170 familier her som leier av Din Bostad AB, og vi er ikke tatt med på konsultasjon. Fra ComHem fikk man raskt bredbånd (24 mbit), mange kabel-TV-kanaler og gratis telefonabonnement om man hadde alle tre tjenestene samlet hos dem. Telia derimot, har elendig TV-tilbud (dårligere bilde enn kabel-tv, og digitalboks som man skulle tro er fra 90-tallet, f.eks. uten opptaksmulighet) og ingen samlerabatt.

Derfor har vi nå blitt nødt til å ta inn svensk TV via parabol. Canal Digital var eneste leverandør med digitalboks med to tunere (dvs. opptak på to kanaler samtidig er mulig) så vi har nå TV fra dem, og telefon og internett fra Telia. Vi er fortsatt litt skeptiske til digitalboksen (tuneren) fra Canal Digital, fordi den oppfører seg litt rart. Internettlinja er veldig rask; 100 mbit fiberkabel, selv om min datamaskin ikke klarer å ta imot data så fort.

Vi kommer til å beholde vårt gamle telefonnummer, men det tar noen uker og vi skal i mellomtiden ha et annet nummer, som jeg har fått i dag og som skal installeres i kveld, når jeg henter telefonadapteret på posten.

En annen dum ting med dette er at det medfører kostnader for alle som bor her. Riktignok kan man få inn TV helt gratis via gammeldags bordantenne, men de fleste har nok hatt kabel-TV fra ComHem og hvertfall for vår del, om vi skal ha samme tilbud og teknikk som vi hadde før, koster det oss 2-3000 kr i utstyr, åpningsavgift og rekvisita, for ikke å snakke om tiden som går med til å installere og justere alt. Denne kostnaden er det mange som ikke har råd til, og vi kjøpte vår digitalboks fra ComHem for 18 måneder siden, til ca 3000 kr, og den er nå ubrukbar. Surt! Din Bostad sier vi kan selge den gamle boksen, men om vi i det hele tatt får solgt den så er det med vesentlig tap.

Hvis innlegging av fiberkabel og alt det medfører kan regnes som såkalt stambytte, det vil si vesentlig oppgradering av standarden og/eller vesentlig inngrep i praktiske ting, kan det være ulovlig, ettersom utleiefirmaene ikke får lov til å gjøre visse ting uten beboernes samtykke. Siste ord er muligens ikke sagt!

Hvis vi ikke svarer i telefonen fordi vi er påtvunget Telia, send røyksignaler!

Grattis!

I dag er det som kjent bursdagen til onkel - hipp hipp hurra! - og det må vi jo feire, om enn på distanse. I tillegg var det 1. mai i går, og Valborgsaften på torsdag, så denne uka har vi ingen grunn til å ikke slå til med en ordentlig bløtkake.

Leelene og jeg klekte ut ingrediensene sammen, og slik ble dagens kake, som som alltid har tre lag:

• Lag 1: Mandelmasse (en slags marsipan) kjevlet ut, og dronningssyltetøy (halvparten blåbær, halvparten bringebær) oppå.
• Lag 2: Fruktcocktail og grovhakket mørk sjokolade
• Lag 3: Bananbiter dyppet i nougatkrem
  
• Som topping over kremen; røde druer og biter av mango
  
• Dessuten bringebærsaus som fuktgiver
  

I tillegg må det nevnes at kakebunnen ikke er vanlig kakebunn for bløtkaker, men sjokoladekakebunn. Altså en bløtkake som egentlig er halvparten sjokoladekake. Jeg kan jo ikke være bekjent av å lage vanlige bløtkaker!

Nå har vi smakt må den, og dessuten fikk Leelenes treningskompis Jenny smake, og alle tre synes det var så godt at vi sannsynligvis kommer til å spise opp alt! Synd ikke bursdagsbarnet kan være her og spise mest, men det får bli til en annen gang.

Sommer kommer!

Da vi kom hjem fra påsken hadde det meste av snøen forsvunnet fra Sundsvall. Nå ligger det tonnevis av grus istedenfor i gatene, grus som de skal bruke opptill 2 måneder på å fjerne. Sommeren er kraftig i anmars, og nå i helgen har det vært nesten sommervarmt ute, og vi jobber fælt med åpne vinduer for å få gjennomtrekk.

I går var jeg på platemesse her i byen. De hadde flyttet til et nytt sted, som var litt større med flere selgere. Det var både dyrt og billig der, jeg brukte ca 500 kr på noen Jarre-ting og et par DVDer. Vi fikk også kjøpt en julegave til noen!

Vi har også pratet om hva vi skal gjøre i sommerferien. Siden jeg offret ferien både i 2007 og 2008 for jobben, har jeg lyst på en ferietur nå i år. Alternativene det står på er en tur til Møja i skjærgården og en Norgestur (Rotberget?), eller en biltur i nord-Sverige, gjennom Finland og opp til Kirkenes, deretter nedover til Lofoten og mer av nord-Norge, så videre til Vestlandet. Hvordan vi skal løse dette praktisk, foruten bil, har vi også pratet om; vandrerhjem, hotell, campingvogn (kjøpe eller leie), telt eller til og med rigge bilen for overnatting. Det blir iallefall en solid biltur, men vi har ikke bestemt oss 100% ennå.

Fredag spiste vi en middagsrett som heter Flygande Jakob. Den består av kylling, bananer og peanøtter. Anbefales til alle som vil ha litt uvanlige smakskombinasjoner.

Leelene hilser!

Rea

Hvert år i månedsskiftet februar-mars er det bokskred i svenske bokhandlere, altså salg, eller "bokrea" som de kaller det. Det tilsvarer det norske "Mammutsalget" hvor alle bokhandlerne har felles tilbudsperiode. Dette er nå jo noen uker siden, men tenkte jeg skulle nevne det likevel. Leelene og jeg tok oss noen turer innom Sundsvalls eneste skikkelig bokhandel, Bokia, under rean. Riktignok finnes det en bokhandel i Birsta, som ligger 10 minutter utenfor byen, men i sentrum finnes det bare én bokhandel + en liten bokavdeling inne på Åhlens.

Leelene fant ikke så veldig mye i år, hun kjøpte seg en bok med alle verdens nasjonalflagg i. Hun liker jo flagg og kart, den lille gumman! Jeg kjøpte meg en Arn-bok av Jan Guillou som jeg manglet, pluss en Guillo-bok til (Fienden innom oss) og så Nobels Testamente av Liza Marklund.

Egentlig sparer Leelene pengene sine til mai, da skal hun til Stockholm for å løpe et mosjonsløp, men skal også innom en bokhandel i gamlebyen. Regner med at hun tar med seg et lass derfra.

Deretter gikk vi til byens antikvariat og kjøpe noen brukte bøker; Leelene kjøpte litt science fiction, mens jeg kjøpte to bøker av Jules Verne, som er litt mer eventyr enn science fiction. Totalt sett kjøpte vi flere bøker i antikvariatet enn i den ordentlige bokhandelen, og det er jo litt rart, for prisene var omtrent de samme, så man skulle jo tro at vi ville ha nye bøker!

Maryland

Sist helg lagde vi en matrett vi ikke har spist før. Ingrediensene er ikke så uvanlige, men kombinasjonen er litt eksotisk. Retten heter Maryland-kylling og er visstnok populær i USA og som barnemat i England, og ble også servert på Titanic, før den sank.

Man trenger i hovedsak:

• Kyllingfilét
• Bananer
• Maiskorn

Først steker man kyllingfilétene i hele biter, og legger dem under lokk eller inni ovnen så de holder seg varme. Deretter lager man maispletter, ved å lage pannekakerøre (egg, mel, melk) iblandet hakkede maiskorn (ca 200 gram) og så steke dem som pletter i stekepanne. Til slutt deler man bananene i fire (først på langs, så på tvers) og steker dem i panna også.

Det er viktig at bananene stekes sist, så de forblir varme og myke når man spiser dem. Bruker man godt modne banener som er blitt litt brune i skallet blir de enda mykere og gode når man steker dem.

Alternativt kan man også steke opp bacon og servere ved siden av, samt strø over usaltede pistasj- eller valnøtter. Man trenger ikke noe ris eller annet tilbehør til, for plettene gjør at man blir nokså mett.

Uwe og Boris

Vi begynner å få endel oppmerksomhet rundt PlanetOrigo.com nå. Artister og filmfolk besøker websiden og liker konseptet. Bare den siste uka har jeg derfor fått avtaler om intervjuer med folk som Kevin Sorbo, Uwe Boll, Michel Huygen, Boris Vallejo, Michel van der Kuy og Robert Goodwin. Kanskje ikke navn som folk flest dra kjensel på, men i vår bransje er dette kjente folk. Uwe Boll er en av verdens mest kjente regissører av B-filmer, mens Kevin Sorbo er kjent som Hercules på TV i flere år.

Salgsmessig kan vi alltids forbedre oss. Det er vanskelig å få folk til å kjøpe fra en ny butikk, men sånn er det alltid, og det har vi forventet. Du kan altså gjøre en god gjerning om du bestille noe fra PlanetOrigo.com :-)

PlanetOrigo.com er faktisk den eneste websiden i verden som gjør det vi gjør, så du vil bli ansett som en meget kul og tøff person hvis du kjøper noe derfra, og samtidig sender en link til alle du kjenner!

Man må lide pin skal man bli fin

I flere måneder har Leelene trent flere ganger i uka, enten på Friskis & Svettis eller med turer på stiene rundt omkring her i Bredsand. Ganske godt gjort å klare det. Hun har gått ned 8 kg på 12 måneder, heller ingen dårlig jobb.

Selv har jeg gått ned 4 kg på 12 måneder uten å gjøre så veldig mye annet enn søndagsturer, så da spørs det hvem som har fått "mest for pengene", hehe.....

Uansett, Leelenes travle trimturer har inspirert meg til å kjøpe en tredemølle, eller hva det nå heter. Løpebånd heter det her i Sverige. Man kan gå på det også; (nesten) trinnløs hastighetsregulering på selve båndet gjør at man kan velge passende hastighet, fra sakte gange til rask jogging.

Poenget med en sånn dings er at jeg synes det er for mye arbeid med å gå ut på tur, og hvertfall mye arbeid med å komme seg til treningsstudio. Når jeg har mye å gjøre på jobben, som er stort sett hver dag, er det ikke morsomt å bruke 10 minutter på å kle seg om, 20 minutter på å kjøre bil inn til byen, 60 minutter trening, så 20 minutter i dusjen, deretter 20 minutter hjem igjen... Det blir godt over to timer. Leelene trener 3 ganger i uka, så det blir 6 timer som går bort, en hel arbeidsdag nesten!

Med løpebåndet kan jeg korte ned på "omkringtiden", og isteden gjøre litt mer intensiv trening i 20 eller 30 minutter. Vanligvis tar jeg en runde på 20 minutter og så en kjapp dusj, det betyr at isteden for 130 minutter per treningsdag bruker jeg bare 30 minutter.

Båndet jeg kjøpte likner litt på denne modellen, det er samme produsent, svenske SkipSport. Beistet veide 53 kg med emballasje, så vi måtte være tre for å bære den opp alle trappene (Leelene's trimkompis Jenny hjalp oss, hun fikk fyrstekake som belønning). Forresten kan jeg takke Subaruen for at jeg kunne kjøpe båndet, for i en liten Volvo eller i et "nurk" hadde jeg ikke fått den med hjem fra butikken.

Treningsopplegget mitt er ganske enkelt; hver gang Leelene er på Friskis & Svettis tar jeg 20 minutter på båndet. Stort sett blir det rask gange. Dette er en en passende begynnelse for en som sitter på kontoret hele dagen. Må snart skaffe meg noen joggesko, forresten.

Gobble-gobble!

For tre uker siden bestemte Leelene og jeg meg for at vi ikke hadde spist nok kalkun i jula. Vi kjøpte derfor en ny kalkun for et par uker siden, for å forlenge jula liksom, eller spise noe vi ikke hadde spist i Sundsvall før. Kalkun hører liksom jul eller nyttår til, så det står ikke på plakaten til daglig.

Så ble det tid for kalkun; sist fredag gikk 4.6 kg svensk kalkun inn i ovnen og ble ferdig etter ca 3.5 timer, innsmurt med creme fraiche etter alle kunstens regler (vi fant ikke laktosefri rømme denne gangen). Vi droppa den vanlige stuffingen og lagde en annen type (se oppskrift under). Vi hadde på forhånd planlagt at vi skulle spise kalkun i tre dager, såpass mye kjøtt regnet vi med at fuglen haddepå seg.


Men det varte og rakk. Det ble kalkun på fredag, lørdag, søndag, mandag... og tirsdag! Fem dager i strekk, de to siste dagene med ertestuing som tilbehør (forøvrig bare poteter og fløtesaus). Vi ble på tirsdagen bittelitt lei av kalkunmiddag, men vi ser ikke bort i fra at vi kan gjøre noe liknende igjen. Det blir jo faktisk både billig og enkelt med tanke på at jobben gjøres første dagen, og så er det bare å varme opp de neste dagene.

Inspirert av mine bløtkaker hadde jeg funnet på en oppskrift til stuffing som jeg ville bruke. Resultatet ble ikke så mye stuffing, mer en slags salat. Egentlig er det en mellomting mellom engelsk brødpudding og salat. Her er oppskriften:

• 4 skiver loff som ristes i brødrister
• 3-4 never med valnøttkjærner
  
• Ett eller to epler som hakkes i små terninger
• En pose tørkede aprikoser
• En pose tørket blandet frukt
• 4 egg som som blandes med litt melk
• 1 hakket løk

Alt hakkes i småbiter og legges i en ildfast form. Hell over eggeblandingen og rør om slik at alt får litt fuktighet på seg. Sett formen i ovnen i ca 20 minutter. (Man kan også ha ost oppå, men det hadde ikke vi.)

Resultatet blir noe som likner engelsk brødpudding. Har man veldig mye egg oppi, blir det mer som en tjukk omelett.

Til helga har vi planlagt hjemmelagd pizza. Blir nok ikke noe kalkun på en stund...

Ett år i Sverige

Nå har jeg bodd drøyt ett år i Sverige - 14 måneder - så hvordan er det egentlig å bo her? Er det egentlig noe forskjell fra Norge? Jeg kan tenke meg at John opplever større forskjeller i Singapore, men Sverige er ikke så likt Norge som man ofte tror.

Forskjellene ligger i nyansene, hovedsaklig. Sverige er selvsagt veldig likt Norge fordi vi er naboer, har stort sett samme kultur og historie, og er ofte det samme markedet for tjenester og produkter. Men la meg si litt om noen forskjeller.

Politikk
Det kan virke som om svenske politikere er glade i reformer, nye lover og forandringer. Det innføres stadig nye lover og regler, og mange av dem påvirker folk direkte. I Norge kan det ofte virke som om det ikke spiller noen rolle hvem som regjerer, og det kan virke som mer stabilitet i resultatete av politikken. Men i Sverige liker politikerne å reformere. Jeg oppfatter det meste som negative reformer.

Shopping
At Sverige er et større land enn Norge og dessuten med i EU merkes fort i butikkene. Nordmenn tenker kanskje på Sverige som en land med billig kjøtt, sprit og godis men en annen ting man legger merke til er vareutvalget. Dette kommer også av at nesten hver femte svenske er av utenlandsk opprinnelige; man finner ofte endel innvandrermat i butikkene, og det kan være morsomt å smake på. I tillegg virker det som om svenske matprodusenter finner på nye produkter oftere enn i Norge. Det kommer mye oster eller nye typer brød hver måned, liksom. Dette gjør at man ikke har problemer med å velge noe nytt og spennende, men også at man risikerer at ens favorittyogurt blir borte etter et par år. Også på andre ting enn mat er det større vareutvalg enn i Norge, hvertfall i byene. Man merker det også på tjenester og på nettet.

Teknikk
Det sies at svenskene er et ingeniørfolk. Det merkes på alt fra bredbånd (som er sponset av staten og bygget ut mye mer enn i Norge) til biler og diverse utstyr man kan kjøpe. Det drives også veldig mye forskning i Sverige, fordi man ikke har olje å lene seg på og dermed må finne opp nye ting. Svenskene er gode på miljøteknikk (vi har gratis varme og vann som følge av fjernteknikk) og medisinsk forskning. Det synes at svenskene ikke har en stor fiske- og oljeindustri som de kan tjene penger på, derfor er flere sysselsatt med teknologi, forskning og utvikling enn i Norge.

Helse
Det sies også at svenskene er et deprimert folkeslag. Mange er sjuke og offer og akker seg, og helsevesenet bygges stadig ned. For eksempel skal min lokale helsesentral legges ned i løpet av året, så jeg må reise dobbelt så langt som i dag for å ta blodprøver (det blir ikke mer enn 8 km likevel, så det er ikke et stort problem for oss unge og spreke). Og jeg måtte betale 82 kr per døgn jeg var innlagt på sykehus sist høst. Jeg tror det totalt sett er dyrere å være sjuk i Sverige enn i Norge, selv om behandlingen man får er minst like bra som i Norge.

Geografi
Det er kjent for de fleste at Sverige har mindre fjell, nesten ingen ordentlige fjorder og strakere veier enn Norge. Dette stemmer. Sverige er således ikke bare et land på andre siden av grensen, men har en annen natur i store deler av landet. Mer flatt, mer skog, mer skjærgård, og selvsagt bedre veier som følge av at det ligger mindre stein over alt. Dette er ikke minst tydelig fra Vänern og sørover.

Selvfølelse
Jeg vet ikke om det er vanlig blant folk her å hevde det, men i media hevdes det ofte at Sverige er best i ditt og i verdenstoppen i datt. Det aller "morsomste" som media liker å trekke fram er at Sverige er verdens beste på likestilling, verdens beste på miljø og verdens beste på innvandring. Det gikk så langt at SVT lagde en ironisk programserie som het "Verdens beste land" hvor man dissikerte myten om Sverige som verdens beste land å bo i. Riktignok har Sverige mange rettigheter og fordeler på papiret, men hvorfor er da så mange så deprimerte? Jeg tror at Sverige, som er storebror i Norden, har fått bittelitt stormannsgalskap og ikke helt skjønt at de i verdenssammenheng er et bitte lite land. "Beviset" er at de i Eurovision Song Contest i både 2007 og 2008 havnet på 18. plass selv om de sendte sine favorittartister. Det hjelper ikke å komme fra Sverige når man kjemper mot Frankrike, Tyskland, Polen eller Russland!

Nå akter jeg å bo her i et drøyt år til, minst, og vil sikkert se enda flere forskjeller på Norge og Sverige da. I det minste gjør det alt litt mer interessant enn å spise kneip med gauda, om du skjønner!

Hjem til Sundsvall

Så er jula over for denne gangen. Det ble en lengre juleferie enn vanlig, noe som var koselig, til tross for at flere av oss (meg inkludert) ble forkjøla og dermed endel redusert. Det ble likevel en ganske tradisjonell og fin jul- og nyttårsfeiring, med Leelene som nisse i bua i Seljeveien og masse god mat.

Leelene og jeg hadde planlagt å reise hjem lørdag 3. januar med på grunn av influensaen som slo til utsatte vi hjemreisen til søndagen. Da var jeg litt piggere og orket å kjøre de ca 60 milene. Men vi gjorde ikke turen enklere for oss fordi vi ville kjøre en omvei for å se det berømte Thon-senteret i Charlottenberg. Vi kjørte derfor til Kongsvinger og deretter til Magnor og så til Charlottenberg, men droppet handletur siden vi hadde mange flere mil foran oss. Kjørte så via Skotterud en alternativ vei til Torsby. Den offisielle veien fra Kongsvinger til Torsby er ikke så veldig bra.

I Torsby tok vi en pause på et gatekjøkken, og fikk oss litt mat. Jeg hadde ikke hatt smak- eller luktesans siden dagen før, så jeg kan ikke si om det var noe godt. Det var 24 minusgrader i Torsby, som forøvrig virket nokså koselig, litt sånn Astrid Lindgren-aktig, med sine gamle trehus og butikker som ikke ligger i kjøpesenter men i utendørs handlegater. Dessuten hadde de en kino, Stjernen, som ikke tilhørte den dominerende SF-kjeden. Veldig ulikt Charlottenberg-senteret.

Det skjedde ikke noe spesielt på resten av turen. Vi tok beinstrekkerpauser i Mora og Bollnäs, de to større byene på ruta vår, og holdt oss vokne ved å drikke PowerKing og spise peanøtter (Glenn) og Ahlgrens Bilar (Leelene). Enda en gang glemte vi å smake på den mystiske innvandrerchipsen som vi hadde kjøpt med til nedreisen før jul.Den får ligge i skapet.

Nå er det onsdag og jeg har ikke smak- eller luktesans på femte dagen. Det er veldig irriterende - spiser bare brød med smør for å ikke kaste bort pålegg. I går hadde vi pinnekjøttrester til middag og det var "bortkasta" å spise, til tross for at jeg ikke er veldig tett i nesa lenger. Er fortsatt trøtt og sliten av forkjølelsen/influansaen, men har ikke lenger vondt i halsen, så det går framover.

Leelene hilser!