Kjære farfar

I dag fikk jeg beskjed om at farfar har gått bort i Sandnes. Etter lang tid med sykdom og utslitt kropp som ikke ble bedre, og noen uker etter at dialysen ble avsluttet, kom det ikke som en overraskelse, men likevel er det en veldig trist beskjed å få. Jeg har ikke hatt anledning til å reise på besøk til Sandnes på noen år, men pappa var der nede i flere dager på slutten, og det var jo fint. Nå kan farfar endelig være sammen med farmor Tone igjen.

Jeg er jo halvveis rogalending selv, og føler at farmor og farfar (og øvrig slekt der borte) har gitt meg sterke bånd til Sandnes og Rogaland. Jeg er stolt av å tilhøre den delen av landet, og synes rogalandsk er den fineste dialekten i hele Norge. Alle som prater rogalandsdialekt på radio og tv låter så glade og fornøyde. Dette har nok sammenheng med alle turene til Sandnes som vi gjorde i barndommen. Det var alltid spennende å kjøre bil i 6-7-8 timer for å møte farmor og farfar, og alltid koselig å komme fram til Tronesgeilen. Jeg har veldig mange gode barndomsminner derfra. Julaftener og sommerferier husker jeg best. Jeg husker krabber som ble kokt levende, farfars smør og sukker som pålegg på brødskiver, de morsomme soverommene med skråtak, tegnesaker i et skap på kjøkkenet, gelégodteri og en veldig god potetsalat med egg som farmor lagde, og alle de morsomme og spennende bøkene som jeg nesten ikke turde åpne. Jeg vet ikke om så mange bestemødre som leser Agatha Christie, men det gjorde farmor og det er nok fra henne jeg har arvet interessen for krimlitteratur.

Da farfar flyttet fra huset i Tronesgeilen fikk jeg en idé om at barna (eller barnebarna og resten av slekten) kunne kjøpe huset og leie det ut, slik at det ble værende i familien. Jeg vet ikke hvorfor jeg fikk idéen og fikk aldri lansert den for noen, men det er liksom litt spesielt å ikke ha tilgang til et hus man har så mange gode minner fra. Tidene forandrer seg, og det må man bare leve med.

Om en snau uke ville farfar blitt 85 år. Han ble med andre ord omtrent like gammel som morfar. 2010 har vært et dårlig bestefarår. Jeg savner dem begge veldig mye.

Supermormor!

I dag, på selveste 12. desember, fyller mormor 90 år! Gratulerer med dagen, kjære mormor!

Folk flest vil jo si at det er "godt jobba" å bli hele 90 år, men nå er det jo sånn at vi (John, Nina og jeg) har verdens sprekeste 90 år gamle mormor og farmor, som fikser og ordner og holder koken hver dag. Og så har hun jo så godt humør hele tiden, og da holder man seg også pigg! Det er litt kjedelig at vi ikke kan være med på festen i Gjerdrum på denne dagen, men til gjengjeld er det mindre enn to uker til jul, og da kan vi prate mer med bursdagsbarnet.

Jeg bor jo i Sverige på grunn av Leelene, som er det nest nyeste medlemmet i familien. Jeg tenkte derfor at det kunne være lurt å intervjue Leelene. Det nest nyeste medlemmet snakker ut om det eldste medlemmet! :-)

Spørsmål: Hva vil du si til svigermormor på selveste 12. desember?
Svar: Først og fremst vil jeg gratulere så mye med dagen. Så lurer jeg på hva som er knepet med å være så glad og pigg. Er det noen hemmelige triks vi andre ikke vet om, eller noe i vannet på Rotberget?

Spørsmål: Hvis jeg sier "mormor", hva er det det første du tenker på?
Svar: Christer Sjögren! Jeg synes det er morsomt at svigermormor blir som en fnisende tenåring så fort man nevner det navnet. Dette beviser bare enda mer hvor kul hun er. Og så tenker jeg på alle de koselige kaffepausene vi har hatt, for eksempel på Rotberget, der svigermormor alltid skal "språka svenska", hihi!

Spørsmål: Er det noe du har lært av mormor, eller blitt inspirert til?
Svar: Ja, jeg prøver å bli like glad og pigg. Dessuten har jeg lært å bake krumkaker, og fått mye inspirasjon til å strikke sokker. Mye av den maten jeg spiser i dag kommer direkte eller indirekte fra svigermormor, for eksempel gjennom Inger eller Glenn, som lager mye mat i mormorstil. For eksempel kompe. Jeg har også veldig lyst til å lære meg å lage motti, den beste finnskogmaten i verden!

Spørsmål: Du har aldri truffet din egen mormor?
Svar: Nei, fordi min mamma vokste opp i fosterhjem. Derfor føler jeg at Ethel er min egen mormor også. Hun er akuratt som jeg ønsker at en mormor skal være. Hadde jeg vært i samme alder som Ethel og vokst opp som nabo, tror jeg vi hadde blitt gode venninner. Gratulerer på bursdagen enda en gang! Kram og klem!

(Oversatt fra svensk.)

Nå ser vi begge fram til jula - da skal vi slappe av, kose oss, spise kransekake (mest Leelene) og vente på julenissen!

Julestri

I går (lørdag) var det kick-off for årets jul her i kåken. Egentlig har vi planlagt julegaver i flere måneder allerede og kjøpte inn de første julegavene i august, men det er først nå det "tar av". Riktignok var vi på skyltsøndag forrige helg, men det var mest åndelig og ikke så mye praktisk. Julestria består delvis i å kjøpe inn gaver, delvis i å lage noen hjemmelagede, og delvis å pynte og bake kaker. Siden vi skal reise bort i jula så pynter vi ikke kjempemye, men noen nisser må jo komme ned fra loftet. Forresten, her i Sverige sier man at man har "tomtar på loftet" når man er helt tullerusk, men det tror jeg er noe helt annet.

Julestria ble altså startet i går og vi innledet med en ekstra god frokost, bestående av kokt egg, stekt pølse, fikenmarmelade, toast, juleknekkebrød, vørtebrød (julekrydret brød), ost og andre godsaker. Jeg er ingen morgenfugl men stod likevel opp før Leelene våknet og stelte i stand en koselig frokost med levende lys og te i koppen før hun søvning som en sokk kom tuslende.

Deretter gikk turen til shoppingbyen Birsta der vi handlet inn mye av det som står på lista. Det må sies at lista ikke er helt ferdig, så mer shopping kreves siden, men vi kom et stykke på veien. Leelene konkluderte med at "eldre mannfolk og bitte små bebiser er det vanskelig å finne gaver til", uten sammenlikning forøvrig. Visstnok har Leelene pønsket ut alle mine gaver allerede, så heldigvis faller jeg ikke i kategorien "eldre mannfolk" ennå, selv om Leelene påstår hun ser grå hår i skjegget mitt (hun tror ikke på at jeg sparer til nisseskjegg).

På kvelden satte vi opp en ny julestjerne, siden den forrige var utslitt. Vår stjerne er av papirtypen på fot, med sølvdetaljer og hull til lyset. Stjerna står i stuevinduet som vender mot havet, siden det er et vindu som det er praktisk at akuratt stjerna står i, selv om flere folk ville sett en lampe i andre vinduer. Men det er mer koselig for oss som bor her at julestjerna står i det rommet vi bruker mest.

Julestemningen sniker seg også inn via julekalendrene på TV. Siden vi ikke har en fysisk kalender på veggen, får vi ty til "dumburken". I denne sammenheng kan vi observere at nordmenn er mer tv-kalenderinteresserte enn svenskene; hele fire serier går på norsk tv, mens svenskene har bare én serie, til tross for at de er dobbelt så mange tv-seere. Visstnok er julekalenderserier på tv en fenomen spesielt for Norge og Danmark, og er ikke vanlig i resten av verden. NRK startet trenden med Jul i Skomakergata i 1979 (fortsatt den beste julekalenderen) og jeg synes det er en koselig tradisjon, selv om mange av seriene er mest for barn.

Når det gjelder julekaker så har vi noen få klassikere vi alltid lager, men i år hadde jeg tenkt å se om vi kan finne på noe nytt som vi ikke har bakt før. Småkaker sannsynligvis. Men vi har ikke kommet fram til noe ennå. Pappa foreslo sandkaker eller sånne med mandler på, men vi kom ikke fram til hva de heter. Det mangler ikke akuratt på muligheter!

Julestri er stressetid heter det, men vi stresser ikke - hemmeligheten ligger i å planlegge på forhånd. Da kaster man ikke bort tid og krefter på å vurdere, undersøke og forkaste idéer, men kan gå rett på det man skal kjøpe eller gjøre. Man kan også lettere skrelle bort unødvendige ting om man har en plan. I selve shoppingøyeblikket er det selvsagt viktig å kunne være impulsiv i tilfelle bedre idéer dukker opp. Kanskje julestria er mer arbeidskrevende for de som har barn eller skal arrangere jul med stor familie, men man må alltid tenke gjennom ting, det er mitt mantra. Da går det så meget bedre!

Neste helg blir det mer shopping og juleverksted, i tillegg til at vi skal ordne svensk julebord for oss selv, med skinke, Jansons fristelse, egg, hjemmelagde kjøttboller, prinskorv (sossiser) og julmust. Da blir det endelig jul, synes Leelene (jeg må vente på ribba!).