Tex Willer

For mange år siden, i forrige årtusen en gang, var det på syrommet til mormor en sofa med en skuff under. I den skuffen lå det massevis av tegneserier som onkel hadde lest i sine yngre dager. Det var Tarzan, Sølvpilen, Donald, superhelter, Fantomet, og mye annet. I andre hyller fant jeg to meter med Hardy-bøker også.

Og ganske mange tegneseriebøker med Tex Willer. En westernhelt som ryddet opp i alskens problemer med seksløper og knyttnever.

Jeg leste alt som lå i den skuffen. Jeg leste alt mange ganger! Mest leste jeg Tex Willer, som var en italiensk tegneserie og derfor hadde det litt spektakulære over seg som bare italiensk spagettiwestern kan ha. Det skulle senere vise seg at disse dykkene i onkels tegneserieskuff hadde satt sine spor - den dag i dag leser jeg faktisk Tex Willer, 25-30 år etter.

Faktisk har jeg lest Tex Willer jevnlig siden jeg var ca 10 år gammel. Det har vært noen opphold over lengre perioder da jeg hverken har kjøpt eller lest bladet, men både på 80-tallet, 90-tallet og 2000-tallet har det vært lange perioder hvor jeg har samlet, kjøpt og lest jevnlig. Tex Willer kommer fortsatt ut hver måned, og er veldig spesiell på den måten at bøkene har kommet ut i Norge uavbrutt siden begynnelsen av 70-tallet. Med tanke på at nesten ingen serieblader har levd så lenge, og garantert ingen westernserier i Norge, så er det en langvarig og møysommelig prosess å få med seg alt. I år feirer Tex Willer 40 år som tegneserie i Norge, og det er det altså ingen andre serier som kan skryte av!

Sakens kjerne er altså at det er kommet ut ca 500 bøker i løpet av snart 40 år, og hvert år skaffer jeg meg nye bøker i samlinga. Siden 1993, da jeg begynte å samle på Tex for alvor ved å kjøpe hefter på Bruktboka i Lillestrøm, har samlingen vokst til ca 300 hefter nå i høst. Grunnsamlinga er faktisk onkels hefter som jeg har "arvet" eller lånt, selv om jeg teknisk sett egentlig ikke har spurt om lov. Men jeg tror ikke onkel savner dem. Han får selvsagt låne tilbake bøker og hefter om han vil :-)   Derutover kjøper jeg hefter på antikvariater, loppemarkeder og i tegneseriebutikker (som det ikke finnes så mange av). Jeg abonnerer også på de helt nye som kommer ut, via en butikk i Fredrikstad. I sommer fikk jeg tak i 37 gamle Texbøker fra den butikken, det er rekord.

Å lese tegneserier er en undervurdert hobby. Desverre har mange den oppfatningen at tegneserier bare er for barn, og at de enten inneholder dyr som snakker eller dustete superhelter. I utlandet skiller man mellom vanlige tegneserier og det man kaller "grafiske romaner". En grafisk roman, eller tegnet roman, skiller seg ut fra vanlige tegneserier ved at historiene er lengre, og manus som ligger til grunn for historiene er bedre skrevet. Tex Willer er ikke en typisk grafisk roman, men historiene strekker seg over 2-3 bøker og har ofte bra manus, så jeg mener at disse bøkene ligger nærmere serieromanen enn Fantomet, Donald og Sølvpilen. Tex Willer-bøkene er omtrent like seriøse og interessante som Clint Eastwoods westernfilmer fra 60-tallet, altså ganske seriøse og interessante hvis man forstår den sjangeren. Jeg leser dem mest fordi jeg liker avveksling fra alt det andre som jeg leser og ser på film, som er krim, science fiction og skrekk.

Jeg må nesten takke onkel for at hans samling med Tex-bøker ikke ble slengt i søpla. En stor kulturskatt ville gå tapt om det skjedde, og jeg ville ikke blitt innviet i verdens beste westerntegneserie!
  

Julebord

Tradisjonen tro dukes det en helg i desember til julebord. Svensk julebord, altså. Og det starter ved frokosten. På grunn av mangel på skikkelig snø, får man prøve å spise seg til julestemning.

Julebordet har i grunnen vart i hele helga, og startet med frokost i går, med egg, stekt pølse, fikenmarmelade, ovnsbakt grov leverpostei, klementiner, vørtebrød og juleknekkebrød med smak av krydderpepper. Nytt for i år var dessuten hjemmelaget pæresyltetøy. Pære er undervurdert som syltetøy, og er jo veldig enkelt å lage selv. En dæsj ingefær setter prikken over i'en.

Så ble det pepperkaker til fika (kaffepause). Kjøpte pepperkaker riktignok, fordi det ikke er blitt tid til å lage egne, men de går ned. Pepperkaker er kanskje de eneste kjøpejulekakene jeg synes er ganske gode.

Ikke julebordet i Strandvägen, men det kunne vært det!

Til julebordets middag ble det servert svenske tradisjonsretter, altså et slags koldtbord med Jansons fristelse, kjøttbullar, sossiser, og sild. Og for ikke å glemme, juleskinke, glasert med grov sennep og honning etter oppskrift av Ernst Kirchsteiger, en TV-fyr som er en kombinasjon av Blomster-Finn og Eyvind Hellstrøm. Merkelig nok ble julemusten glemt denne gangen, selv om det er innkjøpt. Det blir vel å bælme litt ekstra til jul!

Og siden det er så mye av all julematen, strakk julebordet seg over hele helga, kan man si. Er jo veldig enkelt med koldtbord, bare å sette fram!

Førjulsribbe blir det ikke i år, så selve Julematen med stor J får spares til julaften.
  

Julemarked

Den første helga i desember er det alltid julemarked på Norra Berget, en av de to fjelltoppene som omkranser Sundsvall. Selv om det ikke er kommet snø ennå, gikk turen i dag til markedet for å se om det var noe interessant der. Man kunne jo kanskje finne en julegave eller to, eller noe man selv vil ha.

Det som det så ut til å gå mest av, var hjemmelaget sennep og strikkede vanter. Annenhver bod hadde dette, i tillegg til ulike typer brød, lefser og godteri. Det meste er enten hjemmelaget eller laget av små lokale produsenter, f.eks. bønder med eget bakeri. Ellers var det mye julepynt, stearinlys og juggel, som man ikke vet om er koselig eller dustete.

Smaksprøvene hagler, alt fra pølser og sylte til marmelade og knekkebrød. Problemet med smaksprøver er ofte at man begynner å prate med selgeren, og da føler man at man må kjøpe noe, ellers er det uhøflig å bare gå derfra. Så jeg prøver å unngå smaksprøver, så lenge jeg vet at jeg ikke skal kjøpe noe. Hjemmelaget konfekt for eksempel, det kan jeg lage selv og da lar jeg meg ikke lure til å smake på noe fra bodene.

De fleste julegavene som ble innkjøpt fantes i en butikk som holder til i et gammelt hus. De har åpent året rundt men også der var det mye sennep, marmelade, gløgg og stearinlys. Men noe sennep ble det ikke kjøpt i år!