Tex Willer

For mange år siden, i forrige årtusen en gang, var det på syrommet til mormor en sofa med en skuff under. I den skuffen lå det massevis av tegneserier som onkel hadde lest i sine yngre dager. Det var Tarzan, Sølvpilen, Donald, superhelter, Fantomet, og mye annet. I andre hyller fant jeg to meter med Hardy-bøker også.

Og ganske mange tegneseriebøker med Tex Willer. En westernhelt som ryddet opp i alskens problemer med seksløper og knyttnever.

Jeg leste alt som lå i den skuffen. Jeg leste alt mange ganger! Mest leste jeg Tex Willer, som var en italiensk tegneserie og derfor hadde det litt spektakulære over seg som bare italiensk spagettiwestern kan ha. Det skulle senere vise seg at disse dykkene i onkels tegneserieskuff hadde satt sine spor - den dag i dag leser jeg faktisk Tex Willer, 25-30 år etter.

Faktisk har jeg lest Tex Willer jevnlig siden jeg var ca 10 år gammel. Det har vært noen opphold over lengre perioder da jeg hverken har kjøpt eller lest bladet, men både på 80-tallet, 90-tallet og 2000-tallet har det vært lange perioder hvor jeg har samlet, kjøpt og lest jevnlig. Tex Willer kommer fortsatt ut hver måned, og er veldig spesiell på den måten at bøkene har kommet ut i Norge uavbrutt siden begynnelsen av 70-tallet. Med tanke på at nesten ingen serieblader har levd så lenge, og garantert ingen westernserier i Norge, så er det en langvarig og møysommelig prosess å få med seg alt. I år feirer Tex Willer 40 år som tegneserie i Norge, og det er det altså ingen andre serier som kan skryte av!

Sakens kjerne er altså at det er kommet ut ca 500 bøker i løpet av snart 40 år, og hvert år skaffer jeg meg nye bøker i samlinga. Siden 1993, da jeg begynte å samle på Tex for alvor ved å kjøpe hefter på Bruktboka i Lillestrøm, har samlingen vokst til ca 300 hefter nå i høst. Grunnsamlinga er faktisk onkels hefter som jeg har "arvet" eller lånt, selv om jeg teknisk sett egentlig ikke har spurt om lov. Men jeg tror ikke onkel savner dem. Han får selvsagt låne tilbake bøker og hefter om han vil :-)   Derutover kjøper jeg hefter på antikvariater, loppemarkeder og i tegneseriebutikker (som det ikke finnes så mange av). Jeg abonnerer også på de helt nye som kommer ut, via en butikk i Fredrikstad. I sommer fikk jeg tak i 37 gamle Texbøker fra den butikken, det er rekord.

Å lese tegneserier er en undervurdert hobby. Desverre har mange den oppfatningen at tegneserier bare er for barn, og at de enten inneholder dyr som snakker eller dustete superhelter. I utlandet skiller man mellom vanlige tegneserier og det man kaller "grafiske romaner". En grafisk roman, eller tegnet roman, skiller seg ut fra vanlige tegneserier ved at historiene er lengre, og manus som ligger til grunn for historiene er bedre skrevet. Tex Willer er ikke en typisk grafisk roman, men historiene strekker seg over 2-3 bøker og har ofte bra manus, så jeg mener at disse bøkene ligger nærmere serieromanen enn Fantomet, Donald og Sølvpilen. Tex Willer-bøkene er omtrent like seriøse og interessante som Clint Eastwoods westernfilmer fra 60-tallet, altså ganske seriøse og interessante hvis man forstår den sjangeren. Jeg leser dem mest fordi jeg liker avveksling fra alt det andre som jeg leser og ser på film, som er krim, science fiction og skrekk.

Jeg må nesten takke onkel for at hans samling med Tex-bøker ikke ble slengt i søpla. En stor kulturskatt ville gå tapt om det skjedde, og jeg ville ikke blitt innviet i verdens beste westerntegneserie!