Bokrea

Hvert år har den svenske bokbransjen sitt supersalg i februar, en såkalt bokrea. Da har alle landets bokhandlere kuttet prisene drastisk på en mengde bøker. Tilsvarer mamutsalget i Norge, som faktisk pågår på samme tid i begge landene. Man kan kjøpe prisreduserte bøker både i butikker og på nettet, og det kan være mange hundrelapper å spare. En roman kan koste mellom 30 og 80 kroner, mot 150 - 250 normalt. Det må forresten sies at nye bøker i Sverige er vesentlig billigere enn bøker i Norge, ofte 30-50% billigere.

Siden både Leelene og jeg er bokormer, har vi gått på bokrean hvert år. I år bestilte vi først noen bøker på nettet og deretter gikk vi til byens største bokhandel i sentrum. Selv om vi liker internett så er vi såpass gammeldagse at vi liker å gå i butikker også. Til slutt endte vi opp med ni romaner til meg (bl.a. en av Jan Guillo, den tredje i Millenniumtrilogien, og to av Lars Kepler) og tre bøker til Leelene (to om fulger og en om psykologi).

Men som vanlig går det nok flere år før jeg får lest disse bøkene. Jeg samler på meg en masse bøker og når jeg vil lese en, plukker jeg en bok fra hyllene uansett om den er gammel eller nyinnkjøpt. Det er sjelden eller aldri at jeg kjøper en ny og populær bok og leser den samtidig som alle andre leser den. For eksempel leste jeg ikke Da Vinci Koden før i 2008, fire år etter at den kom ut.

Jeg er for det meste interessert i kriminalromaner, og har bestemt meg for å kjøpe nesten bare skandinaviske forfattere. Da kan jeg lese bøkene på originalspråket, og støtter dermed de "lokale" forfatterne. Nå er det ikke så mange norske bøker å få kjøpt i Sundsvall, men endel norske forfattere får sine bøker oversatt; Jo Nesbø, Anne Holt, Unni Lindell, for eksempel. Norsk krim må jeg kjøpe til dobbel pris i Norge.

Leelene på sin side er mest interessert i science fiction, fuglebøker og fagbøker om blant annet psykologi. Jeg tror ikke hun har lest en eneste krimbok så lenge jeg har kjent henne. Men det er jo bra, så slipper vi å krangle om bøkene. Derimot har jeg klart å overbevise henne om at krimbøker ofte tar opp aktuelle samfunnsproblemer, og at dette ofte kommer tydelig fram i filmer. Utrolig nok synes Leelene en Varg Veum-film var spennende på grunn av nettopp dette.
   

Ting å klage på

Mens Leelene har startet ny blogg for å klage mindre, har jeg begynt å klage mer. Hvertfall irriterer jeg meg over disse tingene:

• At bindingstiden på bredbåndet er langt og at nye kunder hos Telia får lavere pris uten at gamle kunder får det
• At det er plussgrader i januar, når det skal være kaldt og knirkende under føttene (men så ble det iskaldt i februar!)
• At Canal Digital tvinger på oss ny programvare i tv-boksen som er vesentlig dårligere enn den forrige versjonen
• At svenske myndigheter og bedrifter hele tiden skal effektivisere så mye at det går ut over kundeservice og tilbud (svenskene har sterk effektiviseringsovertro og har ikke skjønt at man kan spare seg til fant)
• At matprodusenter finner opp mye påleggsmaker så fort at når man har fått en ny favoritt, byttes den ut med noe nytt i hyllene
• At Posten legger ner mer og mer for å spare penger, men samtidig øker portoprisene
• Alle som kommenterer avisartikler på nettet uten å ha kunnskap om det de kommenterer om
• Rosabloggere

Det er sikkert mye mer jeg klager på, hehe!

Wasabi, sa De?

Til jul fikk jeg en boks wasabi-snacks av John og Vanessa. Jeg kjenner ingen som frivillig vil proppe i seg wasabinøtter, men julegaver må man jo høflig bruke så i dag ble boksen tom. Det tok over 6 uker å spise den opp. Wasabinøtter er altså peanøtter rullet i en deig av wasabipasta og så tørket. Smaken er av veldig sterk sennep.

Men intet så ille at det ikke er godt for noe! Jeg har brukt wasabinøttene som kur mot sug av snacks. Hvis jeg har hatt lyst på noe godis, har jeg spist en neve wasabinøtter i steden. Den ekstremt sterke smaken har da kurert alt sug etter usunt godteri eller potetgull. Samtidig er Leelene blitt kurert for all lyst til å få en nuss, men det er en annen sak.

Wasabi smaker altså av sennep, og jeg har utviklet en egen tyggeteknikk for at ikke smaken skal brenne på tunga. Det gjelder å tygge nøttene med jekslene, for på tunga sitter smaksløker som åpenbart synes det blir for sterkt. Man må helt enkelt være litt forsiktig.

Men hva er egentlig wasabi? Det er en plante som vokser i Japan og som er i slekt med kål, pepperot og sennepsplanten. Av rota kan man lage et krydder, som kan blandes i en pasta eller i saus. Mest kjent som tilbehør til sushi. Men i 1300 år har man i Japan også kjent til medisinske effekter. Wasabiroten har en antibiotisk effekt, altså kurere virus, og skal også kunne kurere blodpropp, astma og diaré. Noen forskningsresultater peker også på at et stoff i wasabi kan forhindre spredning av kreft.

Så til dere som er redde for blodpropp eller diaré - John og Vanessa kan sikkert sende over noen kilo wasabinøtter! :-)