Bokrea

Hvert år har den svenske bokbransjen sitt supersalg i februar, en såkalt bokrea. Da har alle landets bokhandlere kuttet prisene drastisk på en mengde bøker. Tilsvarer mamutsalget i Norge, som faktisk pågår på samme tid i begge landene. Man kan kjøpe prisreduserte bøker både i butikker og på nettet, og det kan være mange hundrelapper å spare. En roman kan koste mellom 30 og 80 kroner, mot 150 - 250 normalt. Det må forresten sies at nye bøker i Sverige er vesentlig billigere enn bøker i Norge, ofte 30-50% billigere.

Siden både Leelene og jeg er bokormer, har vi gått på bokrean hvert år. I år bestilte vi først noen bøker på nettet og deretter gikk vi til byens største bokhandel i sentrum. Selv om vi liker internett så er vi såpass gammeldagse at vi liker å gå i butikker også. Til slutt endte vi opp med ni romaner til meg (bl.a. en av Jan Guillo, den tredje i Millenniumtrilogien, og to av Lars Kepler) og tre bøker til Leelene (to om fulger og en om psykologi).

Men som vanlig går det nok flere år før jeg får lest disse bøkene. Jeg samler på meg en masse bøker og når jeg vil lese en, plukker jeg en bok fra hyllene uansett om den er gammel eller nyinnkjøpt. Det er sjelden eller aldri at jeg kjøper en ny og populær bok og leser den samtidig som alle andre leser den. For eksempel leste jeg ikke Da Vinci Koden før i 2008, fire år etter at den kom ut.

Jeg er for det meste interessert i kriminalromaner, og har bestemt meg for å kjøpe nesten bare skandinaviske forfattere. Da kan jeg lese bøkene på originalspråket, og støtter dermed de "lokale" forfatterne. Nå er det ikke så mange norske bøker å få kjøpt i Sundsvall, men endel norske forfattere får sine bøker oversatt; Jo Nesbø, Anne Holt, Unni Lindell, for eksempel. Norsk krim må jeg kjøpe til dobbel pris i Norge.

Leelene på sin side er mest interessert i science fiction, fuglebøker og fagbøker om blant annet psykologi. Jeg tror ikke hun har lest en eneste krimbok så lenge jeg har kjent henne. Men det er jo bra, så slipper vi å krangle om bøkene. Derimot har jeg klart å overbevise henne om at krimbøker ofte tar opp aktuelle samfunnsproblemer, og at dette ofte kommer tydelig fram i filmer. Utrolig nok synes Leelene en Varg Veum-film var spennende på grunn av nettopp dette.