Planet Origo!

Nå er endelig PlanetOrigo.com lansert - websiden som er både butikk og magasin for elektronisk musikk og science fiction film. Dette er faktisk verdens eneste spesialbutikk for disse to tingene sammen. Bjørn Torkel, Harald og jeg har jobbet med prosjektet siden januar 2007, og selv om vi er over ett år forsinka, er det blitt bra saker. Og enda bedre skal det bli framover. Besøk www.planetorigo.com og send dessuten linken til alle du kjenner!

I tillegg til oss tre er det 12-14 frilansere fra USA og Europa som bidrar med stoff til magasinet, samt Sandra som jobber på lageret i Tallinn.

Min arbeidsdag er variert; opprette og holde kontakt med leverandører, undersøke produkter for innkjøp, svare på epost både fra de som jobber i firmaet og fra kunder og artister, skrive nyheter og legge dem ut på websiden, se filmer og lage anmeldelser, skaffe CD-plater til frilanserne, markedsføre websiden i forskjellige internettforum, forske på ting vi skal bruke eller gjøre på websiden (for eksempel, hvilken supportløsning fungerer, eller hvordan skal vi tilby lydklipp til kundene), koordinere praktiske gjøremål som produksjon av emballasje og adresselapper, bistå i teknisk utvikling av websiden, registrere lesestoff og produktinformasjon i databasen til websiden (både film og musikk), kopiere og laste opp musikk til webserveren (som står i Trondheim), lære opp staben og holde frilanserne varme..... i det hele tatt, det føles som hundrevis av forskjellige arbeidsoppgaver. Derfor blir det aldri kjedelig. Og skulle jeg synes det blir kjedelig likevel, eller jeg blir sliten i skuldre og armer, er det bare å hive på en DVD-film, for det er jo jobb det også. Kan bare innrømme at det å se DVD-filmer som endel av jobben er veldig morsomt!

Leelene synes selvsagt at jeg jobber for mye. Jeg starter som regel ved 12-tiden og avrunder ved 02-tiden, men har selvsagt pauser underveis. Noen lengre pauser, andre kortere. Dessuten kan jeg variere fra dag til dag, ved behov. I går var jeg f.eks. hos en øyelege, der gikk det med et par timer pga at jeg fikk øyedråper som gjør at man må vente endel. Med den fleksibiliteten som er mulig i denne jobben blir det ikke statisk og monotont arbeid som gjør det slitsomt. Det var noe annet da jeg jobba i 4 uker på et sagbruk og måtte stå 8 timer ved et samlebånd, eller på kjøttfabrikken hvor jeg pakka koteletter og farse. Der holdt jeg ikke ut lenge. Jeg er nok skapt for å jobbe for egen maskin, med variert arbeid.

Nå gjelder det at alle som leser denne kjøper masse saker fra www.planetorigo.com!

Trondheim tur-retur

Forrige helg tok Leelene og jeg en rask tur til Trondheim, som ligger ca 45 mil vest for Sundsvall. Helt siden i sommer hadde vi planlagt den turen, som skulle være et lite avbrekk i arbeidet og høstmørket. Tror vi endte opp med mer bilkjøring enn avbrekk....

Det offisielle målet med turen var julekonsert med Sigmund Groven. Han holder hvert år kirkekonserter med julemusikk, både kjente sanger og mer ukjente melodier. Vi la derfor ivei litt før kl 12 fredag til nærmeste julekonsert i år, Levanger kirke, ca 8 mil nord for Trondheim. For to år siden hadde vi kjørt fra Trondheim til Sundsvall og trodde vi husket kjøretiden, men åpenbart hadde vi glemt det for klokka ble fort 1900, da konserten skulle begynne.

Levanger kirke; hvit som en ekte vinterkirke. Bildet er nok tatt på sommeren.

Da vi snek oss inn i Levanger kirke hadde konserten vart 15 minutter allerede, men vi kom fort inn i stemningen og fikk oss en time med koselig førjulsmusikk. Straks etter konserten hilste vi på Sigmund, som seg hør og bør når man jobber sammen (jeg lager jo hans webside). Han ble veldig imponert over at vi hadde kjørt i over 7 timer for å komme på konserten. Vi pratet litt om muligheten for å få Sigmund over til Sverige på konserter, og det var han interessert i. Sundsvall har et stort kammerorkester som hans musikk passer til.

Etter konserten kjørte vi sydover til Trondheim, en times tid. Vi tok et rom på Pensjonat Jarlen, som hadde lavere priser enn vandrerhjemmet men sannsynligvis vondere senger. Det var rifter i tapeten, støy fra gata, TVen var ikke tilkoblet, soffaen var ubehagelig, sprekk i vaskefatet på do, ikke noe dusjforheng... men varmekabler i golvet på badet/doen, det hadde de!

Dagen etter, lørdag, gjorde vi unna litt juleshopping mens vi ventet på at Bjørn Torkel skulle komme inn til byen. Vi besøkte en bokhandel, et antikvariat (også bokhandel, i prinsipp) samt Glassmagasinet. Faktisk kjøpte vi julegave til neste år til noen i familien, til julen 2009! Vi starter tidlig, med andre ord, og har egentlig vært ferdig med de fleste julegavene til årets jul siden 1. desember.

Så kom Bjørn Torkel, min kollega, inn til byen og det var på tide med en pizzalunsj. Deretter et par timers jobbmøte på hans kontor, før vi dro innom et kjøpesenter og handla inn småtteri som vi ikke får kjøpt i Sverige. Ordentlige fiskeboller, for eksempel. De svenske er knøttsmå, mindre enn köttbullar. Leelene kjøpte Nugatti og Dagbladet. Vi fikk også posta noen pakker som skulle til adresser i Norge, vi sparte sikkert et par hundre kroner på å ta dem med oss, sammenliknet med å sende dem fra Sverige. Skam på den som ikke legger inn mange gjøremål på samme tur! :-)

Nå var klokka blitt nokså sent på dagen og vi visste at turen hjem ville ta minst 7 timer. Tror vi dro fra Trondheim ved 18-tiden. Vi stoppa Åre for å spise litt mat, det ble pizza igjen, siden klokka var 9 eller 10 på kvelden og ikke så mange steder var åpne. Leelene fikk seg en viltpizza med reinsdyrkjøtt og kantarell på, en av de beste kjøpepizzaene hun har smakt, visstnok.

Nå som vi var i Åre var det også mye snø; det må ha snødd bra i hele dag, noe som passer en vintersportsby. Åre er også en by som ligger i en fjellskråning (vanskelig med mange skibakker ellers) slik at vi virkelig fikk testet Subaruens firehjulsstrekk i trange sentrumsgater. Ikke noe problem hverken med snøfonner, glatt underlag eller bratte bakker! Det skulle vært påbudt med firehjulsstrekk på alle bilder i Norden, da hadde mange unngått banale problemer om vinteren. Eller som jeg sa, "Subaru skulle vært eneste tillate bilmerke!". Leelene var ikke helt enig.

Vinterbyen Åre, med bratte bakker, som skreddersydd for Subaru!

Denne turen var også den første langturen med ny bil, og vi var begge spente på hvordan det ville bli. Bilen gikk veldig bra på alle måter. Komfortabel å sitte i i mange timer, bra varmeapparat, alt klaffer. Den ligger også veldig godt på veien når det er spor, snøslaps, nysnø og glatt. Om det kommer av firehjulsstrekk eller at den er mye nyere enn min gamle Volvo 240 skal jeg ikke si, men jeg vet hvertfall at jeg aldri kommer til å kjøpe en bil uten firehjulsstrekk, noen gang. Vi målte også bensinforbruket; den drikker 0.76 per mil på landeveiskjøring. Det er 10,5 % mindre enn Volvoen, selv om motorstørrelsen er den samme (2 liter).

Da vi kom til Sundsvall var det ikke så mye snø igjen, bare en masse slaps, eller slask som det heter her. Helt fra svenskegrensa og fram til Ånge, ca 80% av turen, hadde det vært mye snø og "morsom" kjøring med firehjulsstrekkbil, men nå ble det bare møkkaføre. I store deler av byen kommer nemlig halve nedbøren som regn og vasker bort mye av snøen. Man skal ikke lenger opp enn til høydedragene der Leelene bodde før, før snøen ligger tjukk og fin over alt. Det er omtrent like stor høydeforskjell som fra bånn av Grønlundbakken og på toppen av Grønlundfjellet. Nede hos oss, bare 50 meter fra havet, er det mest slaps. Så litt trist var det å komme hjem, men turen var fin og vi hadde fått kjørt inn bilen, det var det viktigste!

Hvilken dag er det i dag.....???

Det går rykter om at Leelene og jeg har en spesiell rutine for middagsmat. Jeg kan herved bekrefte at ja, vi har en spesiell rutine. Den går ut på at vi hver torsdag utarbeider en liste over middagsmat vi skal ha uka etter. Fredag er nemlig dagen for storhandling, så lista må bli ferdig på torsdag.

Opplegget er slik:

• Mandager og tirsdager spiser vi bare vegetarisk mat, dette kan være alt fra tomatbønner med grovbrød til vegetariske pølser. Ofte er det stekte epler med i bildet. Soppstuing, grønnsaksalater, hjemmelaget falafel, løksuppe, pannekaker eller omelett går det også endel av.
• Onsdager og torsdager er det fiskedag. Leelenes spesialitet er noe vi kaller "alaska pollock gryte" som er mer en slags grøt laget av hvit fisk og karrisaus. Serveres med mathvete eller couscous. Annet som kan serveres på en fiskedag er fiskeboller, fiskepinner, stekt strømming (sild), stekt eller grillet laks, en eller annen type panert torsk, eller fiskesuppe.
  
• Fredager er kyllingdagen, men alt laget på dyr med fjær går ann; kyllingpølser, kalkunfilet, hønsefrikassé, grillkylling, osv. En gang lagde vi Flygande Jakob, en rett bestående av stekt kyllingfilet, banan og peanøtter. Nam!
  
• Lørdag og søndag er dagene for alt annet, spesielt usunne ting som vi ikke synes hverdagene skal få for mye av. Hjemmelaget hamburger, hjemmelaget pizza, kompe, tacos/pita, pølser og lompe, kjøttkaker/kjøttbullar med ertestuing, varme ostesmørbrød eller nesten hva som helst som ikke hører til mellom mandag og fredag.

Lørdager og søndager har vi av og til også "fika", det vil si et mellommåltid ved 4-5 tiden som består av kake eller kjeks eller vafler eller is, sammen med te eller Oboymelk. Som dere skjønner er det i helgene jeg tar ekstra insulindose :-)

Man skulle kanskje tro at et såpass inndelt mønster gjør det vanskelig å komme på nye middagsretter, men det er faktisk tvert om. Når man har færre ting å velge blandt, for eksempel bare fisk, er det mye enklere å velge én rett framfor å ha valget mellom kjøtt, fisk, fugl eller vegetarisk. Man får liksom ikke 500 middager å velge fra, noe som er slitsomt, men "bare" 50, liksom. Man kan bruke konsentrasjonen sin på å finne på noe artig innenfor et bregrenset området, og det gjør det enklere enn å vurdere pannekaker opp mot kjøttkaker eller fiskekaker.

Som nevnt gjør vi storhandling på fredager, dette innkjøpet resulterer i 3-4 bæreposer som dekker alt vi trenger i helga og fram til neste fredag. Noen ting må vi supplere med fra Tempo, som ligger 2 minutters gange unna, som brød, poteter, melk og andre ferskvarer. Gjerne også pålegg mot slutten av uka. Men ellers gjøres 80% av matinnkjøp på Ica i Kvissleby, Ica i Nacksta, Willys på Häffnervägen, eller noen av de andre store matbutikkene. Vi har 6 store matbutikker å velge blandt + lille Tempo rett rundt hjørnet.

Tur i skogen

På en av våre søndagsturer tok vi disse høstbildene. Bildene ble tatt for et par uker siden, og nå er ikke høsten like fin lengre. Nå vil vi bare ha snø! (Leelene vil ha snø for at det skal bli lysere, jeg vil ha snø så jeg kan kjøre Subaru!)

Leelene har premiere for sitt nystrikkede skjerf, som matcher fargene på trærne. Helt med vilje! :-)


Det finnes endel turstier i skogen der vi bor. Noen av dem gjøres om til skispor om vinteren. "Skogen" er ikke så stor - man kommer seg ut av den på 3 minutter i alle retninger.


I skogen fant vi noen gamle hustufter. Åpenbart har det bodd folk her for en stund siden, men det må ha vært før utbyggingen av Bredsand som bomaskin på 60-tallet.


Et annet sted fant vi en forlatt trapp som var bygget inn i terrenget. Den leder opp til et platå som mest minner om et gammelt utsiktspunkt eller rasteplass. Midt i skogen! Flere steder i
området vårt er det gamle husruiner og boplasser, som kanskje ble forlatt for 100 år siden.


Og jaggu - når vi hadde gått lenge nok, kom vi fram til en platemesse, gitt. Midt i skogen!


Platemessa arrangeres av foreningen Pipeline som driver med konserter og kultur for ungdom. Ett tiltak i Sundsvall for ungdom som ikke driver med idrett, kurvfletting eller selvtatovering.


Men dette var de eneste ungdommene vi fant på messa. Her skulle pappa vært! (Kanskje ikke akuratt i t-skjorte boden, men det var mye 60-talls musikk over alt.)

Hvor er vintern?

Nå er det et godt stykke ut i November og det er ennå ikke fnugg av snø her, selv om vi er i det såkalte nord-Sverige, og selv om det er snø i Trondheim, som også ligger ved kysten og er like langt nord som Sundsvall. Etter å ha kjørt Volvo 240 i tre år, med bakhjulsdrift og lett rumpe, er jeg sugen på 20 cm snø, glatt føre og bratte bakker for å teste ut Subaru'n. Det var jo derfor jeg kjøpte akuratt en Subaru! Hvor blir det av snøen?

Jeg fikk et lokalt bilverksted til å legge på vinterdekk (piggdekk, seff. Leker ikke vinterføre). Verkstedet ligger kanskje 500 meter borti gata her, vi går ofte forbi dem når vi går tur. De skulle bare ha 200 kr for å bytte dekk, noe jeg synes var så billig at jeg sa det rett ut. "Jamen det er prisen vi tar og hvis du synes det er billig så er det bra" sa verkstedsjefen. En gang jeg fikk et firma i Norge til å bytte dekk tok dem 400 kr. Uten kvittering. Jeg kan dermed bekrefte at det er nokså billig med endel ting i Sverige!

Petter Solberg og jeg kjører Subaru om vintern,
og det er ikke uten grunn, hehe!

7 døgn hos dr House

Nå er den en stund siden jeg har skrevet noe her, men det er veldig travelt på jobben for tiden, og dessuten gikk det bort ca to uker da jeg var dårlig. Tenkte jeg skulle si noen ord om hvordan det var å ligge på Sundsvall sykehus i en uke. Det er første gang jeg har vært "innlagt" på sykehus over flere dager.

En merkelig følelse var at de 7 dagene nesten føltes som å ha ferie. Selv om det var slitsomt med feber, brekninger, dårlig matlyst, sykepleiere som svinsa inn på rommet hele tiden, problemer med å snakke osv., føltes det også nesten som en ferie. Sant og si har jeg ikke hatt en ordentlig ferie fra jobben siden jeg startet i januar 2007. Et par sommeruker i 2007 og noen juledager samme år, men ellers ikke en skikkelig ferie. I løpet av disse 7 dagene hadde jeg ikke krefter til å tenke på jobben, og ikke mulighet til å jobbe heller, så jeg ble tvunget til å tenke på andre ting, og dermed ble det en slags ferie, mentalt sett hvertfall. Dagene gikk med til å lese bøker og blader, se på TV, prate med Leelene (eller mamma og Kjell, som kom på besøk en dag) og vente på neste medisin eller måltid. Ikke bare er man sliten når man er syk, men man går liksom ned i tomgang i hodet og forventer ikke så mye av dagene, heller. Sett fra den vinkelen var det nedstressende å ligge 2 dager på dobbeltrom, og 5 dager på enerom.

Jeg la fort merke til at sykepleierne kunne deles inn i tre kategorier. På min avdeling, postoperativ, var døgnet delt inn i 3 skift og det var 5-6 sykepleiere i hvert skift, så det ble endel folk å fordele til de ulike kategoriene:

1. De eldre sykepleierne som hadde jobbet 30 år i bransjen og kunne alt, og ingen skulle fortelle dem hvordan jobben skulle gjøres.
2. De formelle og effektive som gjorde jobben sin og troligvis ville hjem så fort som mulig.
3. De personlige og hjelpsomme som prøvde å hjelpe pasienten isteden for å følge en oppskrift.

Normalt sett var det en overvekt av de to første kategoriene, og bare én eller to personer i tredje kategori på hvert skift. Generelt sett kan man også si at jo yngre en sykepleier var, jo mer tilhørte han eller hun kategori 3. Det var selvsagt ingen som var slemme eller irriterende eller kjølige, og alle var høflige. Men likevel lurer jeg på hvordan man blir som man blir etter endel år i det yrket. Hvordan kan det ha seg at sykepleierstudenten, en mannlig sådann, var den som tok seg best tid og virket mest rolig og avslappet? Det var ikke fullt på avdelingen så man kan ikke skylde på for mye arbeid på de andre.

De fleste kjenner vel til at sykehusmat er enkel kost. Ettersom jeg hadde liten matlyst og dårlig mage var det ofte at maten ikke smakte eller ikke gikk ned i det hele tatt. Andre dager var maten bedre og mindre gørrete. Bortsett fra den ene frokosten, som var ment å forestille havregrøt, men som jeg er sikker på at var gelatin med gråfarge. Har ikke spist værre mat i hele mitt liv, ikke engang på det billige hotellet i Moskva i 1997 der tapeten ramlet av veggene og kyllingen var kokt i filler, eller den gangen i 1996 da lønna uteble og jeg måtte pante flasker for å kjøpe middag (lønna kom på konto dagen etterpå). Men det skal dem ha - hvis jeg ba om fruktjuice til frokost eller lunsj, som ofte var det eneste jeg fikk ned, fikk jeg alltid ublandet eller ferskpresset juice. Ikke noe lurejuice hvor man hadde blandet inn 30% vann for å drøye budsjettet.

De første to dagene lå jeg på dobbeltrom, og da alltid med eldre gubber som snorket eller hadde kols eller store smerter, bare adskilt av en gardin. Ikke så lurt for en som sover så lett som meg. Etterhvert skjønte sykepleierne, muligens etter forslag fra meg eller Leelene (var så sliten så jeg husker ikke hvem som sa noe om det) at jeg burde få enerom, og det gjorde stor forskjell. Likevel var det ikke bedre enn at sykepleierne duret inn (én om gangen, riktignok) hver natt kl 01.00 og hver morgen kl 06.00 for å måle blodsukker, sette i gang nye drypp, måle feber eller generelt spørre om formen. Dette var sikkert helt etter boka, men man sover jo ikke bedre av det. Hadde det ikke vært for enerom tror jeg at jeg hadde skrevet meg selv ut og gomlet antibiotika hjemme. Man blir ikke frisk av å slite seg helt ut og ikke sove, uansett hva alle sier!!!

Til slutt noen ord om legene. Ingene av dem fant helt ut hva som var problemet. Et virus av noe slag, kanskje i galleblæra, men ingen gallestein. En av legene brukte uttrykket "en seig liten jævel" etter de første 4-5 dagene. Vet ikke om det er det fagmedisinske uttrykket, men jeg tror legen var like oppgitt som meg. Han var nok frustrert over at antibiotikaen ikke fungerte som planlagt. En annen ting er at jeg nesten aldri traff det samme legen mer enn én gang. Man skulle tro det var en ny lege på avdelingen hver dag. Tror jeg hadde 7-8 ulike legekonsultasjoner mens jeg var sengeliggende, og det må ha vært minst 6 ulike leger. Ingen av dem oppførte seg som dr House, og ingen av dem oppklarte mysteriet heller. Har en siste legekontroll neste uke.

Etter at jeg kom hjem tok det to dager med hvile før jeg orket å jobbe litt, men bare 2-3 timer. Etter 4 dager var jeg såpass sprek at jeg kunne jobbe nesten full dag. Heldigvis kom Leelene hjem fra Lidkøping dagen før jeg ble skrevet ut, etter å ha vært på besøk hos morsan og farsan en langhelg, så jeg fikk heldigvis verdens beste sykepleier til rådighet hjemme. Kategori 4: Den snille og kosete typen! :-)

En siste hilsen fra sykehuset fikk jeg noen dager etter utskrivelse. 80 kr per døgn, takk! Da hadde jeg allerede betalt 300 kr i standardavgift for første legekonsultasjon på akutten. Men nå er jeg nok oppe på frikortnivå.

Strikkegumma

Leelene er en skikkelig strikkegumma! Bare nå i høst har hun strikket to par ullsokker til meg - de er kjempevarme og mye bedre enn kjøpesokker - samt håndleddstøtter til databordet, slik at jeg kan hvile håndledd på dem, og unngå musesyken.

Her ser dere "datorkorven" (til venstre) og håndleddpute, spesialstrikket med mønster i matchende farge (til bilen?). Perfekt for meg som hadde musesyken på 90-tallet.


Ullsokker som er strikket spesielt til mine føtter, passer ikke til noen andre mennesker! :-)


Ullsokker i mer tradisjonelt mønster. Mormor har fått konkurranse! Nå lurer jeg på, hvem er den beste strikkegumman, mormor eller Leelene?

Subaru

For noen dager siden kjøpte jeg en ny bil. Den gamle Volvoen lever ennå, men den vil sannsynligvis ikke komme levende gjennom den svenske EU-kontrollen. Dessuten trenger jeg noe litt bedre vinterstid i alle bakkene som er i denne byen, som tross alt ligger mellom to fjell. Og til langkjøring mellom Norge og Sverige - Kjell og mamma kan bekrefte at vinterkjøring gjennom skogen og over fjellet til Sundsvall krever sin mann og sin bil!


Til ny bil hadde jeg egentlig bare tre krav; den skulle ha firehjulsstrekk, være stasjonsvogn og ha tilhengerfeste. Da begrenser tilbudene seg, men blant Subaru og Suzuki finner man mye sånt, så turen gikk til den lokale Subaruforhandleren, som inntill i vår faktisk hadde butikk bare 4-500 meter fra der jeg bor. Vi kikket først på en Legacy 98-modell til 59.000 kr, men da vi kom tilbake dagen etter for å forhandle om prisen, var den solgt allerede. Butikksjefen var lei seg for at han ikke hadde husket å tilby oss reservering, noe som ville gitt oss førsterett til bilen, men ingen plikt om å kjøpe.

Noen dager senere fikk forhandleren inn en Legacy 99-modell som skulle gå for samme pris. Den har gått ca 200.000 km og har et par skjønnhetsfeil i lakken, så med påstand om jeg jeg egentlig hadde tenkt meg en billigere bil til ca 35.000 kr men kunne strekke meg til 45.000, så fikk vi tilslaget på den. Rabatt på 14.000 svenske kr er ikke så ille. Dessuten er registreringsavgift enten gratis, eller inkludert i prisen. Svensk årsavgift er også lav, bare 17-1800 skr. Og til og med bilforsikring kan man få ganske billig; full kasko til 3500 skr (2900 nkr) for min bil, for eksempel.


Men den store besparelsen ligger selvsagt i selve bilkjøpet. Jeg betalte ca 38.000 nkr for den, mens i Norge går samme bil for mellom ca 60 og 130.000 kr (hos forhandler). Man kan trygt si jeg betalte halv pris, kanskje enda mindre. Nå gjelder det å bli boende i Sverige så lenge som mulig slik at jeg ikke må importere bilen til Norge! hehe

Bilen går veldig bra og føles som en helt ny bil, sammenliknet med skranglekassa Volvo. Leelene blir alltid så glad når vi kjører denne bilen, for hun vet at jeg har gnålt og mast om Subaru i minst to år nå, og påstår at jeg alltid ser kjempefornøyd ut når jeg kjører den nye bilen! Og da blir hun liksom så glad selv! Nå venter vi bare på vinteren, så vi får prøvd ut firehjulsstrekken. Piggdekk følger med i prisen.

Ny forsterker

Min gamle trofaste NAD-forsterker (til stereoanlegget) har nå gått i pensjon. Ikke noe lyd kommer ut lenger, så jeg ble nødt til å kjøpe en ny på HiFi Klubben her i Sundsvall. Den gamle ble kjøpt i 1989 for penger jeg tjente på å dele ut aviser, mens den nye ble kjøpt med penger tjent på å høre på musikk og se film - det synes jeg låter som en forbedring :-)

Den nye forsterkeren heter Denon PMA 500AE og kostet 2098 kr på HiFi Klubben, det er ca 150 norske kroner spart i forhold til å skulle ha kjøpt den i Norge.

Penger spart!

For et par måneder siden meldte vi flytting av strøm fra det store elverket Eon til det lille selskapet IngetExtra, som videreformidler strøm på billigste måte. Nå har den "nye strømmen" kommet, og vi sparer nå ca 55% hver måned i forhold til regningene fra Eon. Ingen liten forskjell! Utrolig at det er lov å ha så store forskjeller i pris på et så viktig produkt som strøm.

På årsbasis vil strømregningen synke fra godt over 8500 kr til i overkant av 4200 kr, hvis antatt forbruk stemmer.

En dag i kulissene på Planet Origo

Nå i september er det 20 måneder siden vi startet arbeidet med nettbutikken Planet Origo. "Vi" er Harald (investor), Bjørn Torkel (programmerer) og meg selv, som innkjøper/redaktør/markedsfører/selger/altmuligmann. På disse 20 månedene har vi gjort utrolig mange forskjellige ting, og noen lurer kanskje på hvorfor det tar så lang tid. Nå må det vel skje noe snart?

Planet Origo er ikke bare en vanlig hjemmeside, det er en butikk og et magasin med fire hovedavdelinger som drives av 17 ulike systemer, som hver kan brytes opp i enda flere undersystemer. For én mann tar det lang tid å utvikle disse systemene. I tillegg skal butikken fylles med varer, og magasinet fylles med lesestoff. Men det skal ikke bare fylles - man må først finne ut hva man skal fylle med, hvor man skal skaffe det fra, deretter skrive og tilrettelegge, deretter putte det inn i ett av flere ulike såkalte interfaces (tekstfelter). For hver eneste vare og hver eneste artikkel er det dermed fire separate prosesser som tar endel tid.

Her kommer et eksempel fra arbeidet i kulissene i dag:

Dagens hovedprosjekt er innkjøp av film. Firmaet som leverer filmene er i Australia. De selger DVD-film som kan spilles i Australia og Europa. Fra leverandøren har jeg fått en liste som inneholder 731 ulike DVDer, og nå begynner jobben; ved å lese hver eneste linje (det er altså 731 linjer, hver med 6 felter jeg må sjekke, tilsammen 4386 enkeltpunkter å vurdere) grovsorterer jeg vekk DVDer som enten er uinteressante (dårlige eller feil type film), unødvendige (fordi filmen finnes i bedre versjon et annet sted), overflødige (fordi jeg har bestilt samme film fra en annen leverandør), har for høy pris eller har tekniske ting ved seg som gjør den uinteressant.

Etter grovsorteringen sitter jeg igjen med ca 300 linjer, altså 300 filmer med "bare" 1800 enkeltpunkter å vurdere. Nå må jeg gjøre en finsortering for å utelukke feil, dobbeltsjekke enkelte ting som pris og region, undersøke om samme film er bestilt fra en annen leverandør i England dagen før, og eventuelt ta bort fra lista DVDer som er "feil".

Denne lista jeg har fått inneholder 11 kolonner for hver film, og 6 av disse er interessante å sjekke ut. En av kolonnene inneholder filmens strekkode. Nå begynner den slitsomme jobben - jeg sitter igjen med 220 filmer jeg tror jeg kommer til å bestille, og helst bør hver eneste en av dem sjekkes grundig. Da må jeg ta tallene i strekkoden og lime dem inn i en australsk internettbutikk, og få opp detaljer, for å se om detaljene er bra nok til å kunne ha akuratt den DVDen i Planet Origo.

Det er nemlig sånn at selv om en film er helt lik i de fleste land, er selve DVDen ofte ulik. De viktigste er at DVDen er såkalt region 2, deretter bør den helst ha endel undertekster, og helst bør det være bonusmateriale og god kvalitet på bildet. Det er ingen automatikk i at en og samme film har bra bildekvalitet i både USA og Australia, for eksempel. Derfor må jeg sjekke alle detaljer for å avgjøre om DVDen er "riktig".

Men selvsagt er det ikke så enkelt. Ofte har ikke den australske nettbutikken alle opplysninger, så jeg må søke opp DVDen i to eller tre andre steder også. I verste fall må jeg bare ta en sjanse, og bestille DVDen i den tro at den er bra nok, basert på erfaring fra liknende DVDer.

Denne sjekkingen av hundrevis av detaljer tar mange timer, og jeg er ikke ferdig ennå, når dette skrives. Neste skritt er å kopiere alle detaljer inn i Planet Origo slik at våre kunder kan avgjøre om de vil kjøpe akuratt den DVDen. Kopieringen tar nesten like mye tid, for det gjøres ikke automatisk, fordi det finnes ingen datasystemer som inneholder alle slike opplysninger.

Det tar godt og vel to hele arbeidsdager (som i dette firmaet er 12-14 timer) å undersøke 220 DVDer som skal kjøpes inn. Deretter tar det nok 3-4 arbeidsdager å legge all info inn i Planet Origo-systemet. 220 filmer tar dermed bortimot en hel uke å gjøre ferdig.

Innimellom alt dette skal jeg også skrive og svare på epost (50-60 stykk på en dag er vanlig), laste opp og laste ned ting som skal selge elektronisk (datafiler), ringe telefoner og ha kontakt med Bjørn Torkel som driver programmering i Trondheim, og Sandra som jobber med musikk og varer på lageret i Tallinn.

Det blir lange dager, men det er mest morsomt. Jobben er som oftest utrolig variert, og jeg får holde på med det som egentlig er min hobby, film og musikk!

Mye å gjøre...

På kontoret er det, som dere skjønner, mye å gjøre for tiden. Har nesten ikke tid til å skrive i bloggen heller. Men det skjer da ting - nylig tok vi med oss en tilhenger og kjøpte nye senger. Den gamle dobbeltsenga var...... gammel og sliten, det samme var madrassene. Nå sover vi bedre, og det føles også som at senga ikke delvis ramler fra hverandre på grunn av manglende skruer. Leelene ble så fornøyd over å få ny seng at hun "følte seg rik"!

Men ikke bare det, jeg kjøpte meg også ny dyne og ny underpute (den som ligger under hovedputa). Dessuten to matter til stuegulvet. Leelene kjøpte seg tre par bukser for bursdagspenger.

Dessuten tok vi med oss en oppvaskmaskin fra Elgiganten; det har ikke vært tilkoblingsmuligheter til oppvaskmaskin i leiligheten, men nå skulle vi få rørlegger, ble vi lovet. Den ledige plassen i kjøkkenbenken dikterer at vi bare kunne kjøpe oppvaskmaskin type "smal", ca 45 cm bred, men det er greit, vi to produserer ikke så mye oppvask.

Så i dag kom rørlegger'n hit. Av alle Sundsvalls rørleggere fikk vi en trønder, som bor på et småbruk i Gnarp, en halvtimes kjøring sørover. På litt over tre timer lagde han hull i et skap, koblet til vann og strakk kabler og ledninger, monterte maskinen fast, og boret hull i kjøkkenbenken for strømledningen. Etter 9 måneder med oppvask for hånd kan vi nå endelig sette tallerkner i en maskin, det føles bra! Hadde Gud ment vi skulle vaske opp for hånd, hadde vi fått børster på hendene!

Götheborg

I september 1745 forliste handelsskipet Götheborg ved innløpet til hjembyen Göteborg, etter en 30 måneder lang reise fra Kina. Må ha vært ganske surt å synke til bånn etter å ha vært så lenge til havs, men dere vet, svenskene får det til! Haha!

Et par hundre år senere fant svenskene ut at de skulle bygge en nøyaktig kopi av skipet, og dette skipet har nå reist på turné i Østersjøen. Skipet brukes til forskning, vedlikehold av gammelt håndtverk og kulturutveksling, og er et av verdens største fullriggede treskip som har tillatelse til å seile på de åpne hav.

Vi tok oss en titt å skipet i Örnsköldsvik, men gadd ikke betale 200 kr for å gå ombord, siden det var så lang kø. Det føltes mer som å betale 200 kr for å stå i kø.

Bakfra. Eller akter, som det heter på sjøfartsspråket.

Men hva heter det når man ser et skip på skrått?

Jeg sneik meg opp i masta for å ta en bilde. Eller, så tok jeg et bilde av et bilde.

Burde ikke balja hete Götheborg 2?

Mye rep og tauverk.

Les mer om skipet på http://www.soic.se/

Svaler

Det "jobber" endel svaler utenfor huset vårt når det er fint vær, og det er et rede oppunder mønet 2-3 meter fra balkongen vår. Fikk tatt disse to bildene av noen svaler som fløy 1 meter fra balkongen vår, noen av dem kunne man nesten tatt på!

Star Wars Exhibition

For noen dager siden var Leelene og jeg på en dagstur til Örnsköldsvik, en medium stor by ca 2 timer nord for Sundsvall. Poenget med dagen var å delvis feire min bursdag, og delvis komme oss litt ut fra kåken i Bredsand, siden vi ikke tar sommerferie i år og jobber døgnet rundt. Da trenger man av og til et lite pusterom, og hvorfor ikke ta det i selskap med Darth Vader, R2D2 og monstere fra det ytre verdensrom?

Star Wars - The Exhibition er en turnerende utstilling som tidligere har vært satt opp i Portugal, London og Brussel, og foreløpig er den nordsvenske byen Örnsköldsvik eneste stoppested i nord-Europa. Litt rart at utstillingen ikke fant sted i Stockholm eller Göteborg, som er mer sentrale byer, men Övik, som man ofte kaller byen, er ikke noe dårlig valg heller.

Watto, en skraphandler fra trilogi nr 2.

Modell av et monster. Leelene synes håndtverket som gikk med til å lage slike skulpturer var imponerende.

En podracer - "flyvende moped".

R2D2, den berømte lille roboten.

Enda en flyvedings.

Romskip.

Kostymet til Dronning Amidala.

Modell av et par bygninger. Alt er bare juks og fanteri og illusjoner i film. Men det er jo ikke noe nytt.

Selveste Darth Vader. De hadde plassert ham i et svart rom med dårlig lys, så det var ikke så lett å ta bilder av et svart kostyme!

Jabba, en slesking inspirert av snegler.

Kostymet til Prinsesse Leia. Aner ikke hvorfor de har brukt en farget dukke, Leia var jo "hvit" i filmen. Jeg foreslo at Leelene kunne sy seg et slikt kostyme, men hun ville heller ha Amidalas dronninghabitt.


Leelene hilser på Yoda, en grønn liten fyr som man ikke vet om er frosk, øgle eller troll. Kanskje noe midt i mellom. Vet ikke om mannen som inspirerte Yodas utseende er fornøyd med den beskrivelsen, hehe!

Leelene ble så betatt av Yoda at jeg hadde store problemer med å få henne derfra, og da jeg fortalte at Yoda bare var en dukke, måtte vi bøte på skuffelsen med pizza!


Happy Jedi vs. Angry Jedi!

Tallinn

Forrige helg/uke var jeg 5 dager i Tallinn (Estland) for å ordne jobbting; innkjøp, opplæring, rutiner på lageret, møter, etc. Det ble tid til litt turisme - gamlebyen har mye å utforske; koselige butikker, museer, kaféer og restauranter, små festivaler og konserter, torgdager, gamle hus og kirker fra middelalderen, osv.

Ser vi på Tallinn by som helhet (hvor det bor ca 400.000 av landets 1,3 millioner innbyggere) preges den av at middelalder og moderne tider møtes. Moderne skyskrapere i glass og stål side om side med 5-600 år gamle festningsmurer, eller som på bildet under:

Min kollega Bjørn Torkel jobber på sin laptop med trådløst nettverk, rett foran et av de mange festningsverkene i byen. Følelsen av at moderne tider møter middelalderen var nesten bisarr.

Fra Tallins museum for middelaldertortur. Faktum er at tortur opp gjennom tidende representerer stor menneskelig kreativitet, men også avansert (for den tiden) legevitenskap. Piggene i stolen er akuratt korte nok til at ingen viktige organer ødelegges, og man kan dermed bli sittende i stolen i mange timer, uten å dø.

Den tradisjonelle strekkbenken, her "forbedret" med grove pigger man rullet over. Et menneske kan bli 30 cm lengre i en slik benk, før ledd i armer og skuldre samt muskler ryker tvers av. En god bøddel visste hvor langt man kunne strekke et menneske - gamle, yngre, kvinner, menn, grovbyge og spedbygde hadde alle ulike bristepunkter.

Sveriges ambassade i Gamlebyen i Tallinn. Jeg fant ikke den norske ambassaden.

Torget i gamlebyen en søndag. Det meste som selges er håndtverk, ofte bruksting eller kunst.

Tallinn anbefales for den som vil ha en langweekend borte fra heimen. Det er billig å komme seg dit, og prisene i Estland er omtrent halvparten av norske priser. F.eks. kan man få seg et bra middag for to personer i den verste turistgryta, drikke og dessert inkludert, for under 500 norske kroner. Hotellet vårt kosta 320 kr natta (varm frokost inkludert) og lokalt flaskevann 3-4 kroner. Dessuten er det veldig enkelt å vite hva noe koster; estiske krooner deler man bare i to, og vips har man norske kroner (100 estiske krooner er altså 50 norske). Et tips; ta ikke turistdrosjene som står oppstilt i gamlebyen - de har høyere takster og kan koste 30-50% mer enn de vanlige, hvite drosjene.

Kake

For et par uker siden hadde Leelene bursdag (20. juni). Da måtte jeg selvsagt til pers med en kake, og i ekte Glennstil hadde den ingredienser jeg aldri har brukt før, og ikke mamma heller, hvertfall ikke i en bløtkake.

Kjøkkenbenken er ladet med godsaker og snadder som skal i kaka. Den første bunnen har fått seg en dæsj sukkerlake av ananassaft som jeg hadde fryst ned akuratt til slik bruk.


Som første lag med fyll ble det marshmallows klippet i biter, knust Daim og revet mørk sjokolade.

Bunn nummer to fikk først et lag med mandelmasse. Dette er en myk deig laget av hasselnøtter, og smaker som en mellomting av Nugatti og pålegget Nøtte. Veldig godt! Deretter ringlet jeg over smeltet nougat, som er en masse/deig laget av finhakkede nøtter, melis, honning og brunt sukker. Finnes vanligvis som fyll i finere konfekt og smaker litt som Nugatti, bare enda bedre. Man smelter nougatblokker i vannbad og ringler det over kaka før det stivner.

Det tredge laget ble en solid dose marsipan, på bestilling fra Leelene. Under marsipanen ligger det grovhakket mørk sjokolade.


På med kremen, og sommerens første ferske jordbær.

Ferdig pyntet med godis fra den lokale godisbutikken. Den ligger 500 meter unna oss og har 500 sorter, som koster 6.90 hektoen. Geléhjertene var Leelenes idé, sjokohjertene var min. Hva de symboliserer skjønner dere sikkert. Men det andre symboliserer noe også - de grønne gelébitene symboliserer sommeren, de gule og blå Nonstoppene symboliserer Sverige, de rosa Nonstoppene symboliserer at Leelene er jente/dame/kvinnfolk/kjærring, og resten symboliserer bare billig godteri, hehe!

Det er forresten en bensinstasjon ikke langt herfra som selger løsgodis for 3.90 skr hektoen, eller 2.90 hvis man handler noe annet i tillegg. Er det rart man blir frista?

Kl. 0200

Jeg tenkte ikke så mye over at jeg flyttet mange mil nordover før det ble sommer og lyst om nettene. Mye lysere enn i Gjerdrum, Mogreina eller Lørenskog. Siden mai har det aldri vært ordentlig mørkt om nettene, og det vil vel fortsette et par måneder til. Ja, jeg visste selvsagt at "nordover" så er det lyst om nettene om sommeren, men jeg var faktisk ikke klar over at Sundsvall lå såpass langt nord at det fikk en praktisk effekt. Sundsvall er ikke lengre nord enn Trondheim, og ingen tenker vel på Trondheim som "Nord-Norge", liksom.

Vi har doble gardiner på soverommet, men selv det hjelper ikke - lyset siver inn gjennom og rundt stoffet. Jeg sover lett og vekkes ofte av nattelyset. Det er ekte dagslys mellom ca 0400 og fram til 0300, deretter skumring i ca en time, før dagslyset setter inn kl 0400 igjen. Ikke moro! Hvordan orker folk dette?

Jeg har sagt til Leelene at vi kan flytte til Skåne, der er det kanskje mørkt om nettene. Men det er ingen fjell der nede, så da er det utelukket. Skjønn det den som vil....

Bildene her er tatt fra vår balkong kl 0200 for en ukes tid siden.

Utsikt fra balkongen mot "hagen" vår og noen nabohus.

Utsikt østover mot havet.

Utsikt sørover mot barnehagen, som fra 1. juli er steng, stille og stum.
Ingen småttinger løper med refleksvester og kaster poteter inn på plenene vår, hehe!