Så er enda et ski-VM over. "Endelig" sier Leelene mens vi nordmenn sier "allerede?". Ikke bare ble Norge beste nasjon (som forventet) men vi slo også svenskene grundig (også som forventet). Vi har fulgt med litt her borte - jeg mest. Har sett damenes sprint, 3-mila, herrestafetten og 5-mila. Må innrømme at jeg satt med vondt i magen de gangene da Northug venta lenge med å ta ledelsen, for så å spurte forbi enhver konkurrent. Det var langt mindre spennende da Johaug vant 3-mila for hun ledet så lenge at det ble forutsigbart. Northug derimot hviler seg gjennom løpet, kjører psykisk taktikk, for så å swooshe forbi på slutten og ta gull. Han tapte riktignok gull til Hellner tidlig i VM, men gjorde det godt igjen siden. Leelene kaller taktikken for juks, men det står fritt for alle andre å gjøre det samme.
På 5-mila var det forøvrig ganske morsomt å se hvordan Northug psyket ut enhver finne, italiener, russer eller svenske som prøvde å dra i fra. Hvis en av konkurrentene satte opp farten, fulgte Petter raskt etter og dro gjerne litt opp på siden, og la seg så som nr 2. Oversatt fra kroppsspråk betyr dette "ikke prøv deg, jeg har krefter i reserve og tar deg hvis jeg vil".
Norge har brunost, lusekofte og matpakke, og vi går fortest av alle. Tilfeldig sammentreff? Neppe!
På VMs siste dag så vi litt på Wasaloppet som gikk i Sverige samtidig med 5-mila. En svenske vant jo der, til Leelenes store trøst. Det spørs om ikke hun synes det er greit at det er lenge til neste skit-VM i Norge! :-)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar