Det henger nemlig sammen slik (og dette er ingen nyhet, men en kjent sak); svenskene forstår norsk dårligere enn nordmenn forstår svensk. Forklaringene på dette er flere:
- Nordmenn har i mange år sett mye på svensk tv, hørt svensk musikk og sett svenske filmer. Da plukker man opp endel ord og uttrykk. Svenskene derimot, har ikke importert så mye norsk kultur, og hvertfall ikke sett mye på norsk tv. Spør du en svenske hva han eller hun kjenner til av norsk tv eller film, er det stort sett bare Fleksnes. I nyere tid også Skavlan.
- Norge har flere dialekter som er tydelig ulike hverandre, enn svenskene har. Riktignok finnes det dialekter i Sverige også, men de er færre og de er mindre ulike hverandre. Som nordmann utvikler man øre for dialekter og det medfører at man også forstår fremmede språk lettere. For eksempel er tvangsforingen av nynorsk som vi nordmenn utsettes for, et eksempel på dette. I Sverige finnes det ikke noe liknende.
- Sverige har tradisjonelt vært et imperialistland og en eksportør, mens Norge har vært okkupert av både dansker og svensker. Vi har derfor lært oss at vi må forstå utlendinger, mens svenskene er vant til å få alt på sitt eget språk.
- Sverige er et større land enn Norge, og produserer derfor mer av sin egen kultur. Mens vi nordmenn ofte må se film og tv som er laget i England, USA eller Sverige, kan svenskene i større grad se film og tv på sitt eget språk. Svenskene har også flere artister som synger på svensk, da dette er mulig å leve av i Sverige, mens norske artister ofte tenker at de må synge på engelsk for å kunne selge plater i utlandet. Dessuten har svenskene en vise-, folkparks- og dansebandtradisjon som Norge ikke har.
- Svenskenes intelligensnivå er også merkbart lav.... aggghhhh!!!! uuggghhh...... au-au!! (Nu måste jag nog stoppa denna dumma norrmannen som skriver så korkade saker om oss svenskar!!!)
Det tar ikke lang tid før en nordmann som er bosatt i Sverige oppdager at bestemte ord må man bare oversette, ellers skjønner ikke svenskene hva du mener. En enkel sak som å bestille vann på restaurant blir et problem; vann og vatten er såpass ulike ord at om ikke kelneren tenker seg om nøye eller har jobbet i Norge, så må man oversette. Setningen "en mugge vann, takk" blir ofte tolket helt feil av svensker. Ordet "mugg" betyr nemlig kopp, ikke vannmugge som vi nordmenn tenker på. På svensk heter mugge "tilbringare" eller "karaff". Noen ord er det enda større forskjeller på. Å bestille iskrem i Sverige er noe de fleste nordmenn har gjort, og de vet at man må bestille glass.
Man kan ikke bestille tid hos en lege eller frisør i Sverige. Man må "boka" tid. Man kan ikke gi opplysninger til noen, man må gi dem "information" eller "uppgifter". Man kan aldri ringe en saksbehandler, i steden må man spørre etter en "handleggare".Man kan ikke kjøpe en "ljuspäre", for en lyspære heter nemlig "lampa". Hva heter da hele dingsen, pære og sokkel og skjerm og fot og alt? Man må spesifisere at man skal ha golvlampa, läslampa, vägglampa, etc. Eventuelt be om lampskärm, lampfot, osv.
Da jeg i 2007 flytta til Sundsvall og skulle registrere meg på Skatteverket (folkeregisteret finnes der), sa jeg til skrankedamen at "jeg har flytt fra Norge og skal bokføre meg i Sundsvall". Jeg tenkte at "flytt" er svenskifisert versjon av det norske ordet "flytte". Der tok jeg feil. "Flytt" er det samme som å rømme, for eksempel rømme fra et fengsel. I skrankedamens ører låt det slik; "jeg har rømt fra Norge og skal folkeregistrere meg i Sundsvall". Vi fikk oss en god latter da damen dobbeltsjekket og spurte hvorfor jeg hadde rømt.....
Men man skal selvsagt ikke gå for langt i oversettelsene sine. Hvis man for eksempel skal kjøpe stearinlys i Sverige, kan man ikke spørre etter "täljljus" for det finnes ikke lenger. Derimot kan man kjøpe "stearinljus", altså nesten som det norske ordet.
En annen ting er at visse svenske ord ligger enklere i munnen enn norske. For eksempel kreves det mindre tungegymnastikk å si "åka" enn "kjøre". Mange unge i dag sliter jo med å lage den bestemte kj-lyden, og sier "skjøre" i steden. De ville helt sikkert klart å si åka uten problem. Og det er enklere å si "fika" enn "ta oss en kopp kaffe og en bolle". Til og med "kaffepause" er nesten tre ganger så langt som fika. Så det blir ofte til at man bytter ut norske ord med svenske fordi de svenske er kortere eller enklere i forhold til andre ord i samme setning.
Man lærer seg nokså fort hvilke ord som bør oversettes for at en samtale eller bestilling skal gå smidig. Det er ikke det at svenskene ikke vil forstå norsk, men når mange ord i et setningen er ganske ulike de svenske ordene, så kan det oppstå misforståelser. Våre to språk er like, men ikke så like som mange nordmenn tror. Tullesvensk, spesielt av den typen som Ari Behn prater, låter svensk bare på grunn av tonefallet, og ikke så mye på grunn av vokabularet. Når nordmenns kunnskaper om det svenske språket strekker seg til hva man lærer av Emil og Pippi, så kan man lett tro at språkene er 97% like. Men jeg vil hevde at de ordene som er veldig like, som fire og fyra eller klokke og klocka, ikke er mer enn 80% like. Helt vanlige setninger som "sitter du bra på stolen" kan på svensk bli "har du det bekvämt i fåtöljen" og da skjønner man at den norske setningen kan forvirre. En svenske vil tenke at "dette burde jeg forstå" men man vil jo ikke misforstå, og da kjører man safe i steden og ber om en forklaring.
Sier du til en svenske at du har det veldig koselig, kan han tror du mener kuslig, som er svensk for skremmende. Og den misforståelsen blir jo ikke liten :-)
Les mer om svorsk på Wikipedia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar