Kjære farfar

I dag fikk jeg beskjed om at farfar har gått bort i Sandnes. Etter lang tid med sykdom og utslitt kropp som ikke ble bedre, og noen uker etter at dialysen ble avsluttet, kom det ikke som en overraskelse, men likevel er det en veldig trist beskjed å få. Jeg har ikke hatt anledning til å reise på besøk til Sandnes på noen år, men pappa var der nede i flere dager på slutten, og det var jo fint. Nå kan farfar endelig være sammen med farmor Tone igjen.

Jeg er jo halvveis rogalending selv, og føler at farmor og farfar (og øvrig slekt der borte) har gitt meg sterke bånd til Sandnes og Rogaland. Jeg er stolt av å tilhøre den delen av landet, og synes rogalandsk er den fineste dialekten i hele Norge. Alle som prater rogalandsdialekt på radio og tv låter så glade og fornøyde. Dette har nok sammenheng med alle turene til Sandnes som vi gjorde i barndommen. Det var alltid spennende å kjøre bil i 6-7-8 timer for å møte farmor og farfar, og alltid koselig å komme fram til Tronesgeilen. Jeg har veldig mange gode barndomsminner derfra. Julaftener og sommerferier husker jeg best. Jeg husker krabber som ble kokt levende, farfars smør og sukker som pålegg på brødskiver, de morsomme soverommene med skråtak, tegnesaker i et skap på kjøkkenet, gelégodteri og en veldig god potetsalat med egg som farmor lagde, og alle de morsomme og spennende bøkene som jeg nesten ikke turde åpne. Jeg vet ikke om så mange bestemødre som leser Agatha Christie, men det gjorde farmor og det er nok fra henne jeg har arvet interessen for krimlitteratur.

Da farfar flyttet fra huset i Tronesgeilen fikk jeg en idé om at barna (eller barnebarna og resten av slekten) kunne kjøpe huset og leie det ut, slik at det ble værende i familien. Jeg vet ikke hvorfor jeg fikk idéen og fikk aldri lansert den for noen, men det er liksom litt spesielt å ikke ha tilgang til et hus man har så mange gode minner fra. Tidene forandrer seg, og det må man bare leve med.

Om en snau uke ville farfar blitt 85 år. Han ble med andre ord omtrent like gammel som morfar. 2010 har vært et dårlig bestefarår. Jeg savner dem begge veldig mye.