onsdag 15. juli 2009

Svenska flaggans dag

Som vanlig nå for tiden er jeg litt etter med rapportering om hva som skjer, men 6. juni var det Sveriges nasjonaldag og her kommer en kort rapport fra den.

I motsetning til i fjor, da nasjonaldagen hadde strålende sol, var årets Flaggans Dag en grå, kald og blåsete dag. Vi oppholdt oss derfor ikke så lenge på torget i byen. Det var merkbart mindre folk der også, men vi traff vår halvnorske nabo Håkan. Litt ironisk at vi aldri ser ham i oppgangen, men når det er 20.000 mennesker i sentrum, da treffer vi ham der!

Svenske nasjonaldager er anderledes enn de norske. De har ikke en fast måte å feire dagen på, men alle byer og steder utvikler sin egen tradisjon. I noen byer kan det være allsang og grillmat i en park, mens andre steder er det kulturfestival med både barn og voksne som opptrer. På TV vises Stockholms feiring som likner en popkonsert iblandet militært orkester og bilder fra Knugens kåk, også kalt "slottet". I Norge er det liksom barnetog, taler på skolen og spising av is hvor enn du er, men i Sverige vet man ikke helt hvordan man feirer nasjonaldagen (den ble fridag og helligdag først i 2005), så hver en krok har sin egen måte. I Sundsvall er det rigget opp en stor scene på torget hvor det er korsang og taler, samt utdeling av stipendier. Rundt om kring i sentrum har foreninger, lag og organisasjoner satt opp boder. Alt fra dyrebeskyttelsen til kunstmalerforeningen og idrettslag.

Men som sagt, det var kjølig så vi tok oss bare en rask runde, spiste den obligatoriske softisen og så gikk vi hjem. Der feiret vi videre med grillmat, og den store nyheten var at Leelene nå har bestemt seg for å spise grisekjøtt (enten det er kjøttdeig, pølser eller koteletter). Tidligere har hun jo vært allergisk, men har nå vokst dette av seg. Vi har tidligere testet litt forsiktig med diverse kjøttpålegg, men nå på nasjonaldagen gikk det ned grillkoteletter og krydra kjøttpølser, så Leelene er nå offisielt ikke allergisk mer! (Vi var for noen måneder siden hos en lege som opplyste at det ikke finnes noe som heter grisekjøttallergi, så det var vel da vi begynte å forske på dette.)


Orkester på torgets scene, med Kjell Lønnå i beige dress til høyre.


Et eller annet kor som sang noe vi ikke husker hva var.


Fekteklubben har oppvisning.


Rytmisk kroppsbevegelse synkronisert til musikk, også kalt dans.
En danseklubb har oppvisning.

Ingen kommentarer: