Første ferieuke

Den første ferieuka er nå over, med stort sett grått vær og duskregn hele tiden. Vi bada to ganger i Rotbergsjøen, mest på ren tross, selv om gradestokken neppe var over 18 grader. Likevel var det en koselig uke på Rotberget.

Leelene bader, vasker seg og avkjøler seg samtidig.


Bildet er tatt fra båthuset, mot Bestumhytta. Til tross for grått vær
dukket det alltid opp badegjester ved minste gløtt av sol.

Leelene besøkte "steinen" i Røgden etter først å ha sett "korset". Leelene har en teori om at bonden som bor like ved korset luker der hvert år, for at det skal fortsette å være en turistattraksjon. Mormor tror det er noe mystisk der, mens morfar stoler på 100 år gamle jordanalyser fra Stockholm, som sier at det ikke er noe spesielt med jordsmonnet, og at det derfor må være noe mystisk. Jeg tror det er en naturlig forklaring av et eller annet slag, og at det er på tide med nye analyser.

Det vokser ting rundt korset, men ikke nedi selve gropa. Visstnok.

Her kan man se at den store øvre steinen ligger oppå den store undre steinen, med småsteiner som eneste støtte. Et naturfenomen som kanskje stammer fra istiden for 10-12000 år siden.

Action i Bredsand

Tirsdag kveld skjedde det noe uvanlig her i Bredsand. En kjøkkenvifte i naboblokka vår hadde tatt fyr, og grå røyk veltet opp av pipa og ut av balkongdørene til leiligheten, som heldigvis lå på bakkeplan. Tre brannbiler, ambulanse og politi kom til stedet, og heldigvis utviklet ikke brannen seg. Ingen beboere ble evakuert, foruten de som bodde i samme oppgangen som brannen.

Denne lille brannen kunne like gjerne skjedd i vår oppgang, og da kanskje vi hadde fått røyk- og/eller vannskader her. Heldigvis er Leelene nøye med å vaske eller bytte ut filteret i kjøkkenvifta ofte.

Det ene bildet tok jeg fra soveromsvinduet, det andre er lånt fra Sveriges Televisjon.

Dette er ikke vanlig fyring, men røyk fra en brann i en kjøkkenvifte.

Brannfolk med kontroll over situasjonen. Heldigvis var brannen på bakkeplan.

Svenska flaggans dag

Som vanlig nå for tiden er jeg litt etter med rapportering om hva som skjer, men 6. juni var det Sveriges nasjonaldag og her kommer en kort rapport fra den.

I motsetning til i fjor, da nasjonaldagen hadde strålende sol, var årets Flaggans Dag en grå, kald og blåsete dag. Vi oppholdt oss derfor ikke så lenge på torget i byen. Det var merkbart mindre folk der også, men vi traff vår halvnorske nabo Håkan. Litt ironisk at vi aldri ser ham i oppgangen, men når det er 20.000 mennesker i sentrum, da treffer vi ham der!

Svenske nasjonaldager er anderledes enn de norske. De har ikke en fast måte å feire dagen på, men alle byer og steder utvikler sin egen tradisjon. I noen byer kan det være allsang og grillmat i en park, mens andre steder er det kulturfestival med både barn og voksne som opptrer. På TV vises Stockholms feiring som likner en popkonsert iblandet militært orkester og bilder fra Knugens kåk, også kalt "slottet". I Norge er det liksom barnetog, taler på skolen og spising av is hvor enn du er, men i Sverige vet man ikke helt hvordan man feirer nasjonaldagen (den ble fridag og helligdag først i 2005), så hver en krok har sin egen måte. I Sundsvall er det rigget opp en stor scene på torget hvor det er korsang og taler, samt utdeling av stipendier. Rundt om kring i sentrum har foreninger, lag og organisasjoner satt opp boder. Alt fra dyrebeskyttelsen til kunstmalerforeningen og idrettslag.

Men som sagt, det var kjølig så vi tok oss bare en rask runde, spiste den obligatoriske softisen og så gikk vi hjem. Der feiret vi videre med grillmat, og den store nyheten var at Leelene nå har bestemt seg for å spise grisekjøtt (enten det er kjøttdeig, pølser eller koteletter). Tidligere har hun jo vært allergisk, men har nå vokst dette av seg. Vi har tidligere testet litt forsiktig med diverse kjøttpålegg, men nå på nasjonaldagen gikk det ned grillkoteletter og krydra kjøttpølser, så Leelene er nå offisielt ikke allergisk mer! (Vi var for noen måneder siden hos en lege som opplyste at det ikke finnes noe som heter grisekjøttallergi, så det var vel da vi begynte å forske på dette.)

Orkester på torgets scene, med Kjell Lønnå i beige dress til høyre.

Et eller annet kor som sang noe vi ikke husker hva var.

Fekteklubben har oppvisning.

Rytmisk kroppsbevegelse synkronisert til musikk, også kalt dans.
En danseklubb har oppvisning.

Pølsegrateng!

Middagsrapport fra over kjølen; i går spiste vi pølsegrateng. Og hva er det som er så spesielt med det? For det første har ikke jeg spist pølsegrateng siden jeg bodde hjemme i Ekornveien. Det er vel 13 år siden. For det andre har ikke Leelene spist pølsegrateng noen gang. Denne retten gikk i mange år under navnet "Sånt som vi ikke veit navnet på" i Gjerdrum, og jeg vet ikke når vi kom fram til at det heter pølsegrateng. Jeg vet ikke helt sikkert om det heter det egentlig, for hvis jeg googler etter pølsegrateng så finner jeg stort sett oppskrifter med makaroni. Og makaronigrateng er noe jeg har laget flere ganger, men da kaller jeg det makaronigrateng, og ikke pølsegrateng.

Forresten så brukte jeg ordet pølsegrateng 6 ganger i innledningen, og det må være verdensrekord for dette ordet? hehe

Vår oppskrift er som den mamma pleide å lage (såvidt jeg husker den, i allefall):

• Hjemmelaget potetmos
• Løk hakket i småbiter
• Pølse (falukorv) hakket i småbiter
• Bland alt sammen
• Legg på ost, stek i ovnen i 15 minutter
• Ketchup er frivillig
  

Kjempeenkelt, og veldig godt. Leelene ga maten karakter 7 på en skala fra 1 - 10. Man kan selvsagt piffe opp med erter, mais, hvitløk, annen type kjøtt, eksotisk krydder osv., men da blir det jo ikke "Sånt som vi ikke veit navnet på".

Et bilde jeg har rappa fra nettet.

Vår grateng så nokså lik ut som denne, men "flatere" på toppen.

Vi holder på og skal avrime fryseren, så i kveld til middag krampespiser vi ting vi finner der for å tømme fryseren, nemlig renskåret svineflesk med couscous til. Sikkert også rødløk, og stekte epler til. Man tager hva man haver!