For fem dager siden gikk morfar bort. Min snille morfar og Leelenes "svigermorfar". Det føles rart nå som en kjær person som alltid har vært der er borte. Heldigvis gikk det fort og naturlig, og heldigvis fikk jeg mye tid sammen med morfar gjennom hele mitt liv. 84 år er ingen dårlig alder. Egentlig føler jeg at han ikke er borte, men bare er på en lang tur. Det er så mye som "sitter i veggene" at jeg ikke tror morfar blir helt borte for noen av oss. Foruten alle fine minner så vil bilder, ting, rutiner, ja hele hus komme til å minne oss om morfar og holde ham i live.
Når jeg tenker etter, så burde morfar på mange måter være et forbilde, og burde være det ikke bare for meg men for mange andre også. Morfar.....
- ...var hjelpsom, generøs og snill
- ...jobbet hardt og mye i slitsomme yrker
- ...var gift i 61 år med samme kone (verdens beste mormor!)
- ...hadde gode interesser (nyheter og jakt, for eksempel)
- ...var familiekjær
- ...lærte meg å like (og lage til) bastu
Ingenting blir det samme men jeg er veldig glad for at jeg fikk ha min morfar som morfar såpass lenge. Nå skal jeg undersøke om jeg kan få brukt bastulimene som han lagde i sommer men som vi ikke rakk å bruke.......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar